#Bedriftsinformasjon Vitenskap | Explore Tumblr posts and blogs

wiadomosciprasowe · 8 years ago

Text

Styreleder Jan Ole Mellby sin tale til årsmøtet i Geno 2017

https://www.y6.no/styreleder-jan-ole-mellby-sin-tale-til-arsmotet-i-geno-2017/

Styreleder Jan Ole Mellby sin tale til årsmøtet i Geno 2017

Styreleder Jan Ole Mellby i Geno SA bakerst til høyre sammen med de øvrige i det sittende styret i Geno Dato: 21-03-2017 15:45 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Styreleder Jan Ole Mellby sin tale til årsmøtet i Geno 2017 Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett, gjester og ikke minst prisvinnere.

Håper dere satte pris på fellesseansen i forkant av årsmøtet vårt med informasjon og tanker om det nyeste innen genteknologien. For Geno er det viktig å tilegne seg kunnskap ogå finne den riktige balansen mellom offensiv bruk av ny teknologi og å foreta de nødvendige etiske vurderinger. Teknologiene gir spennende muligheter og i tillegg til et mulighetsfokus må vi ha fokus på sikker bruk av det nye som kommer.

Vi har vi blitt oppdatert på både hva Mat- og Landbruksminister Dale og lederne våre i faglaga ved Lars Petter Bartnes og Merete Furuberg tenker om det grønne skifte med et godt ordskifte. Ingen tvil, jeg mener at avlen har en viktig plass fremover i det grønne skiftet.

Jeg er klar over at i disse dager så er det stor politisk aktivitet rundt vår næring. Det skyldes at Jordbruksmeldinga med tittelen «Endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon» behandles i Næringskomiteen og skal vedtas i Stortinget om en uke. Den Jordbruksmeldinga som vedtas blir nok annerledes enn manuset fra Ministeren, men utfallet må vi vente på i spenning. Kommer tilbake til noen politiske betraktninger senere i talen.

Endring og utvikling er også ord jeg kan bruke, når jeg nå skal ta dere med på en reise gjennom fjoråret med Geno. En av endringene er at dere i år har fått en forenkla årsmelding med regnskap.

Avl og økonomi

Økonomisk landet Geno omtrent på budsjett, men det var en del poster i regnskapet som landet langt fra budsjettet. Jeg kommer innom noen av de endrede forutsetninger i løpet av talen, men dere får en grundigere gjennomgang av regnskapet etterpå av økonomisjef.

2016 var et spesielt år. Det var første driftsåret med Genomisk Seleksjon (GS). Det ga oss tidenes okseårgang. Senere i dag skal 11789 Mæle få avlsstatuetten og har hele 43,16 i avlsverdi.

Med full overgang til GS hadde vi muligheten til å plukke de beste oksene fra 4 okseårganger. For i starten på fjoråret var alle venteoksefjøsa fulle. Etter hver gransking så ble i de 100 dårligste GS-testede oksene slakta, totalt over 300 okser. Det ga oss også en positiv engangsinntekt i regnskapet på over 4,5 millioner kroner.

Vi hadde med ungokser fram til juni. Deretter var det bare eliteokser i sæddunken og alle eliteoksene hadde fått sin avlsverdi ut fra GS-beregning. Styret så at gjennomsnittlig avlsverdi steg og vi valgte å sette ned prisen på sæddosene. Siden vi har en trappetrinns løsning på sædpris og spranget mellom billigste og dyreste dose er stort, er det en utfordring å treffe i forhold til budsjett. Kunden, som er bonden var også villige til å bruke de dosene med høyest pris. Kall det gjerne kvalitetsbevisst.

For Geno har det gitt en merinntekt for 2016, som vi har en ambisjon om å bruke på medlemsnytte. Slik som utsending av egne tenger for å kunne ta en GS-test på hundyr og seminokse . Jeg kan nevne at styret satte ned prisen på NRF-sæddosene i snitt 15 kr fra årsskiftet, men etter en ny meget god gransking nå i februar vedtok styret i går å sette ned NRF sædprisdosene i alle kategoriene med ytterlige 15 kr gjeldene fra 1. april.

I forbindelse med den første avlsverdiberegninga nå i år er Bull-it innført. Her samkjøres både fenotype-data og genomiske data inn i samme beregning basert på dyremodeller inn i total avlsverdi. Avlsverdiberegning av alle dyr blir nå kjørt hver tredje uke. Men husk at fenotyperegistrering er viktig. Ikke glem å ha husdyrkontrollen på plass, det er der vi henter inn mest nye data.

Den andre kilden til inntekt for Geno er antall solgte doser. I Norge i fjor var sædsalget på 456.000 doser og av det igjen 409.000 NRF doser. Totalt var det en nedgang i sæddosesalget på ca. 1 %. NRF viker markedsandeler til kjøttfe, ellers står NRF stabilt mot andre raser. Av salget er ca. 18 % på SpermVital teknologi. Salget av kjønnsseparert sæd er stabilt på 7.000 doser.

Samtidig regner jeg med at det ikke var noen sure miner nå i mars, når dere mottok oksekatalogen på papir sammen med siste utgave av Buskap.

Geno sine datterselskaper

Geno Global

Den store nyheten i fjor var inngåelse av samarbeidsavtale med Genus – ABS. Et av verdens ledende genetikkselskap hjemmehørende i USA og Storbritannia. Avtalen omfatter distribusjonssamarbeid i 8 land, Italia, Storbritannia, Tyskland, Frankrike New Zealand, Australia Canada og USA. Geno samarbeidet med ABS i USA fra tidligere.

Avtalen med ABS gir oss muligheten til å distribuere NRF- genetikk på en mer effektiv måte, noe som vil gi økt verdi for kundene våre og bidra til økt vekst for begge selskapene. Videre ble datterselskapene i til Geno Global i Italia og Storbritannia avviklet, men med overføring av de fleste ansatte til ABS. Dette medførte at Geno må avskrive de investeringene som er foretatt i disse selskapene, noe som kommer til uttrykk gjennom et tap i regnskapet for 2016. Gjennom avtalen med ABS er Geno sine kostnader og ikke minst risikoen i de ulike markedene vesentlig redusert. Styret ser denne avtalen som et positivt bidrag til å nå de strategiske lønnsomhetsmåla knyttet til den internasjonale veksten. Krysningskonseptet sammen med ABS har fått et eget navn og profil, HYVIG.

XSires (Genos sitt adatterselskap i Nederland) har også hatt en positiv utvikling og betjener Benelux landene. Salg til øvrige land går gjennom Geno Global og totalt selger vi NRF- genetikk til over 30 land. Selv med disse omleggingen vi gjorde i fjor økte det internasjonale salget av NRF doser med 15.000 og totalt til 470.000 doser. Vi har en ambisjon om at salget av NRF- doser skal øke mer i 2017. Kina er på gang igjen i løpet av året håper vi.

Dermed bekrefter vi at for tredje året på rad er NRF den klart største på salg av rød genetikk. Senere i dag skal vi dele ut eksportprisen og i år blir den delt mellom far og sønn, altså 10177 Braut og 11078 Gopollen, en artig tilfeldighet.

Mer om Datterselskapene våre

SpermVital AS har et godt fotfeste blant norske melkeprodusenter. Gledelig er å se at veksten av SpermVital teknologien kommer fra nye markeder i Europa. I tillegg er det en utstrakt bruk av ressurser på forskning og utvikling. Verdiene av selskapet øker og det er bra. Et eksternt firma har utført en verdivurdering, og SpermVital er nå verdsatt til 240 mill. kr. SpermVital ble også tildelt innovasjonsprisen i 2016 av Norsk Landbrukssamvirke.

SpermVital invest AS er et finansieringsselskap, som ble etablert for å skaffe tilveie kapital blant eiere og ansatte i Geno. Det jobbes med å legge til rette for en omsetning av aksjene via web.

Crygenetics AS eier Geno 56 %av og vi er da over på frysing av fiskemelke, og tjenester tilknyttet befruktningsprosessen. I tillegg fortsetter satsning på Zebrafisk som brukes til humanmedisinsk forskning i USA. Selskapet har foretatt en meget kritisk vurdering av strategi- og drift og vurdert hva som må gjøres for å oppnå positiv kontantstrøm.

Selskapets styre har besluttet å avslutte flere av forskningsprosjektene som er i tråd med Geno sin eierstrategi, og lagt føringer for at vi ikke går inn med mer kapital for videreføring av disse prosjektene. Sjansen for å lykkes ble vurdert som for liten slik at risikoen ble for høy. Dette medfører stopping av aktivitet, nedskriver og et meget negativt resultat for selskapet i 2016. Det satses nå videre på de produkter og tjenester som er ferdig utviklet og som gir inntjening. Selskapet har ny daglig leder som har vært rask til å gjennomføre nødvendige tiltak. Selskapet har en meget positiv start på 2017.

BioBank AS eier Geno 33 %. Her samles biologisk informasjon fra avlsdyra. Hit sendes alle vevsprøver for eksempel en GS test, før den sendes videre, for å utføre selve GS analysen. Med andre ord et selskap som stadig får mer å gjøre.

Organisasjon

Da vi forlot hverandre etter fjorårets årsmøte i Geno, var det kanskje noen som lurte på hvordan vil det gå med Geno i 2016. Hvorfor, jo vi hadde en blek direktør delvis sykmeldt på krykker og en eksportsjef som hadde blitt fristet av ny jobb. Jeg kan berolige dere, Geno er i stadig utvikling og Sverre Bjørnstad, vår direktør, overrasket alle med å komme raskt tilbake i full jobb.

I løpet av høsten har Sverre hatt en gjennomgang av Geno sin organisasjonsmodell. Er Geno rett organisert blant de ansatte med riktig rollefordelinger og ansvarsfordeling, ikke minst på grunn av GS regime og avtalen med ABS. Den nye organisasjonsmodellen hadde oppstart ved årsskiftet nå.

Med andre ord lite står på stedet hvil i Geno, det er stadig omstillinger og endringer. Men dere ansatte liker tydeligvis utfordringer, med sykefravær på bare litt over 3 % vil jeg på styrets vegne takke de ansatte for jobben dere gjør for oss eiere.

På sist årsmøte vedtok årsmøtet nye vedtekter. Det innbefattet at vi gikk fra 5 regioner til 4 eierområder. Det igjen førte til at styret ble redusert med en eierrepresentant og en ansatt representant. Vi er nå totalt 7 i styret og jeg synes styret har fungert meget bra. Alle er med og bidrar. Det som kanskje har skapt mest hodebry er valg av årsmøteutsendinger etter fjorårets vedtektsgjennomgang. Foreløpige rapporter tyder på at vi ikke har klart å engasjere medlemmene rundt valg av årsmøteutsendinger. Styret vil evaluere ordningen og innspill og jeg tror nok at det blir et av temaene på høstmøtene senere i år.

Produksjon

Siden vi har gått over til GS, så har venteoksefjøsene utspilt sin rolle. Men kan de brukes til noe og eventuelt hva? I dagens regime står oksene oppbundet på Store Ree, mens de går løse på Hallsteingården. Styret fikk forelagt planer for nytt opplegg for eliteoksene og i juni vedtok styret at fjøs 2 i venteokseanlegget bygges om til oppstalling og tapping av eliteoksene.

Ombygging er ventet ferdig til 1. mai og vil ha plass til 70 eliteokser i løsdrift. Fjøset er blitt isolert og det blir en avdeling for sæduttak på hver side av forbrettet. I tillegg blir det litt ombygging i det første fjøset også. Fordelen med å ha sædtapping der oksene står, er at de da vil har samme smittestatus hele tiden og er derfor tilgjengelige. Dermed blir forhåpentligvis logistikken enklere i forhold til å serve markedet.

Planen er også at kjøttfeoksene skal til Store Ree. De må da karanteres ut før bonden som har kjøpt dem, kan få dem til sin besetning.

Dermed blir det ingen okser i fjøset framme på Store Ree. De flyttes i løpet av mai, men laboratorievirksomhet og ekspedisjon fortsetter.

I morgen får dere høre om embryoproduksjon, og planen er at vi skal bruk fjøs 4 til oppstalling av kviger og embryoproduksjon. Det ser ut som det er mange synergier med laboratoriet på Store Ree og ikke minst ha hånd om hele verdikjeden selv.

Så i kveld før festmiddagen blir siste mulighet til å få se eliteokser framme på gården i visningsrommet.

Markedet

Semintilslutningen forsetter å stige litt og er på 86,0, og her er Sogn og Fjordene best med 95,7 tilslutning.

Bruka av semin og avlsplanlegging har nå fått et løft. Nå har alle dyr fått sin egen avlsverdi og alle oksene er eliteokser. Dermed kan det planlegges for å finne riktige kombinasjoner i hele besetningen.

Det har vært en utfordring å være leveringsdyktig på alle eliteoksene i toppsesongen. Det gjelder også på okser med SpermVital teknologi. Bruk av avlsplan er viktig og det gjøres stadig forbedringer i avlsplan til det beste for tenkt avkom.

Vi bytter ut ca. halvparten av eliteoksene ved hvert eliteokseuttak, dette for å utnytte den avlsmessige framgangen. Dette er en utfordring opp mot svinn, ikke minst på SpermVital sæden.

I løpet av året er også samarbeidsavtalene med Tine og Tyr reforhandlet.

Geno deltar på mange forskjellige arrangementer og messer. Selv var jeg en del av teamet som var på Dyrskuet i Seljord. Kronprinsparet skulle komme og åpne Dyrskuet i anledning 150 års jubileum. På forhånd var Geno og undertegnende utfordret til å komme med framtidstanker for storfeavlen på NRF i forbindelse at Kronprinsparet skulle besøke fjøset, hvor mange av landbrukets aktører holder til under messen. Overraskelsen ble enda større da vi i tillegg fikk et nesten 10 minutters langt besøk av Kronprinsparet på vår stand og en hale på over 40 journalister. Foruten en god informasjonsbolk fikk også Kronprinsparet ta del i opptining av en sæddose og etterpå se på spermiene i live gjennom et mikroskop. Samt hilse på 3 av oksene som vi hadde utstilt.

Genos tanker inn mot jordbruksforhandlingene

Det viktigste slaget om norsk landbruks står i Stortinget den 28. mars, da Jordbruksmelding skal debatteres og vedtas. Den kan fort bli retningslinjene for landbruket i mange år framover.

Jordbruksmeldinga har blitt diskutert i mange fora de siste måneder og mye tyder på at det kommer forandringer til den foreslåtte jordbruksmeldinga. Det er valgår og de forskjellige partiene ønsker å vise seg frem, i håp om senere kapre velgere eller beholde sine velgere.

For at intensjonen med landbruk over hele landet skal lykkes, så mener jeg at det er viktig at markedsordningene beholdes. Kvoteregioner er et annet stridstema og ikke minst at velferdsordningene og bruk av beite på innmark beholdes i sin nåværende form. Langsiktighet er en nøkkelfaktor i vår næring.

Ser vi videre frem mot Jordbruksforhandlingene, så er produksjon av melk- og storfekjøtt en bærebjelke i norsk landbruk og avgjørende for å sikre et aktivt landbruk over hele landet. Verdiskapninger av disse produksjoner representerer ca. 42 % av markedsinntektene i landbruket. I tillegg til beiteressursene, brukes ca. 60 % av det fulldyrka norske arealet til grovfôr. Driftsgranskingene viser at de små og mellomstore brukene ikke har tatt del i lønnsomhetsutviklingen og Geno mener jordbruksavtalepartene, i årets oppgjør, må være spesielt oppmerksomme på den gruppen.

Å utnytte norske ressurser er viktig, og her er kombinert produksjon av melk og kjøtt en meget effektiv driftsform. Det gjelder både når man ser på kostnader og ikke minst i et klimaregnskap. Beregninger så langt, kan vise til at ved å utnytte mordyret til å produsere både melk og kjøtt, oppnås en produksjon av storfekjøtt som er ca. 50 % mer klimasmart enn om produksjonen spesialiseres. Vi trenger ammekuer for å produsere nok storfekjøtt, men Geno mener det er viktig at interessen og motivasjonen for å produsere storfekjøtt i kombinasjon med melk, ikke svekkes.

Kan i denne sammenhengen anbefale å se på en fin liten video fra Tine, med tittelen «Heia norsk landbruk». Den illustrerer på en enkel og god måte klimakretsløpet i en kombinert produksjon. En kombinert produksjon gjør også at driftsenheten er mindre sårbar for markedsmessige svingninger.

Etter fjorårets jordbruksavtale ble kvalitetstilskuddet på kjøtt forsterket gjeldene fra 1. januar nå i år.

Kr. 3 i slakteklasse O og kr.7 i slakteklasse O+ eller bedre.

Geno mener det er viktig og ikke røre ved dette tilskuddet nå, men se hvordan slakta utvikler seg. Det er en klar tendens til at slaktevektene har godt opp og at også fett % på slakta har økt. Økte vekter er ikke ensbetydende med bedre kvalitet på slaktet og økt mengde fett er uønsket.

Derfor mener Geno det er mer fornuftig og se på muligheten om å få innført et tilskudd på levende fødte kalver.. Det har positive effekter og vil stimulere til bedre utnyttelse av mordyret. Det ble også trukket frem som et av forslaga fra ekspertgruppa på storfeproduksjon i 2013.

Siden forholdstallet er på 98 %, så ser det ut som trykket på avdråttsøkning er noe redusert. Rekrutering til melk- og storfeproduksjon er viktig og tror et slikt tilskudd vil kunne stimuler og virke etter hensikten.

For at små og mellomstore bruk skal få en bedre lønnsutvikling, mener Geno at Husdyrtilskuddet bør økes i gruppene under 25 årskuer. Det er viktig med en stimulans her, for det på disse bruka det i dag er flest båsfjøs. Skal dissa brukerne se noen mulighet til å fornye driftsapparatet er det viktig at lønnsomheten er på plass.

Det er også en kjensgjerning at det trengs ekstra stimuli til disse bruka, når det også gjelder investeringsmidler. Vi synes ramma for tilskudd bør kunne økes med kr. 500.000, når det investeres i kombinert produksjon.

Samtidig kan det være fornuftig å se på en risikolåneordning for landbruket, for å hjelpe distrikts Norge til å investere i fornying av driftsapparatet.

På det generelle mener vi at sum budsjettmidler og uttak av pris i markedet må minimum kompensere for den generelle kostnadsvekst. Eventuelle effektivitetsgevinster bør tilfalle den enkelte produsent.

Vi har også spilt inn om det bør vurderes å øke distriktstilskuddet i sone 2 og 3. Kanskje det kan øke interessen for storfekjøttproduksjon her.

I løpet av året har Geno fått innspill fra produsenter som mener at kvoteleie bør avvikles. Kvoteleie er det mange som er involvert i og har laget langsiktige avtaler og har gjort det mulig at det har blitt investert på gården. Utfordringen er at mange mener det er penger som går til den passive bonden, eller penger ut av næringen. Vi har foreslått ovenfor avtalepartene at det settes ned et utvalg, som vurderer dagens kvoteleie. Ambisjonen må være å få til en ordning som på sikt styrker de aktive produsentene.

Naturlig nok har Geno med at punkt om styrking av seminutjamningsmidlene. Her er det en underdekning, og et meget godt distriktstiltak med mer penger i potten. Det ble tatt penger bort fra potten i fjor og det synes vi er uheldig. Seminutjamningsmidlene er en viktig brikke i forhold til lik pris over hele landet og en avgjørende faktor for hva bonden betaler for en inseminering.

Veien videre

Geno og merkevaren NRF.

Vi vet at NRF er med på å lage kanskje verdens fineste melk, derfor bør vi øke fokus på at NRF også er en viktig bidragsyter i produksjonen av norsk storfekjøtt, produsert på norske resurser og en klimasmart produksjon.

Avlsmålet eller avlsretningen bør bidra med en merverdi både for produsent og forbruker. Forbrukertrender har fokus på dyrevelferd, helse, sunnhet og bærekraft. Gode allianser med forbruker blir derfor viktig fremover.

Husk det er bare vi som har NRF, det er vi som eier genmaterialet, avlet fram på norske gårder i over 80 år og det er vi som bestemmer avlsmålet. Framgangen går raskere, desto viktigere er det å ha gode registreringer og modeller, slik at fremgangen er reell.

Med avlsverdiberegning på alle dyr i besetningen og kun eliteokser å velge i, blir det stadig artigere å drive med avl. Snart er både tenger og bestillingssystemet i Kukontrollen på plass og da kan vi som produsenter ta GS test av dyra våre i buskapen og optimalisere avlsplanlegging enda mer.

Geno jobber kontinuerlig for å finne bedre løsninger med kjønnsseparert NRF sæd og økt tilgjengelighet.

NRF genetikk er en viktig bidragsyter til at kollegaer i andre land kan dra nytte av vårt avlsmateriale inn i krysningsavlen. Vi har et klart mål om å beholde 1. plassen som den største bidragsyter på rød genetikk fremover.

Så ser vi at det kommer nye avlsmetoder og i første omgang er det viktig å bygge opp egen kunnskap og ikke ta forhastende vedtak.

Da håper jeg på et aktivt og konstruktivt årsmøte, lykke til og takk for oppmerksomhet!

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

Geno SA er et samvirkeforetak eid av 9 000 norske storfebønder. Hovedoppgavene er avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe) samt å tilby inseminering av kyr og kviger over hele landet og tjenester i tilknytning til dette. NRF-kua er i verdenstoppen når det gjelder egenskaper som fruktbarhet, helse og livskraft i kombinasjon med god melkeproduksjonsevne. Det er stor etterspørsel etter NRF-sæd fra hele verden og selskapet eksporterer til over 30 land.

www.geno.no

Geno is the breeding organization of Norwegian Red, the main dairy breed in Norway. It as a farmer cooperative that has been conducting research and development for cattle breeding since 1935. Geno produces over 1.3 million doses of semen from elite Norwegian Red bulls each year and distributes genetic material to more than 30 countries worldwide. Geno's vision: Breeding for better lives. Geno's Head Office is at Hamar, Norway.

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Genoprodusert kjønnsseparert sæd

https://www.y6.no/genoprodusert-kjonnsseparert-saed/

Genoprodusert kjønnsseparert sæd

Å tilby egenprodusert kjønnsseparert sæd til våre eiere og våre kunder har vært ønsket lenge, og gjennom samarbeidet med Genus ABS har Geno fått tilgang til den nyeste teknologien for kjønnsseparering, sier Sverre Bjørnstad. Dato: 03-10-2017 14:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Genoprodusert kjønnsseparert sæd Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Geno skal, i løpet av våren 2018, starte opp egen produksjon av kjønnsseparert NRF-oksesæd med den helt nye teknologien til Genus ABS, IntelliGen®.

Geno skal, i løpet av våren 2018, starte opp egen produksjon av kjønnsseparert NRF-oksesæd med den helt nye teknologien til Genus ABS, IntelliGen®.

Geno har nylig signert en avtale med Genus ABS om å starte opp egen produksjon av kjønnsseparert oksesæd med deres helt nye teknologi, IntelliGen®.

– Vi er stolte av å være den første samarbeidspartneren til ABS som kan tilby denne teknologiplattformen til våre medlemmer, sier Sverre Bjørnstad, adm.dir. i Geno. – Montering av utstyr og oppstart av produksjon skjer før jul. Ambisjonen er å være leveringsdyktige i Norge i løpet av første kvartal 2018. Produksjonen skal foregå på Geno sin seminstasjon Store Ree i Stange i Hedmark.

– Å tilby egenprodusert kjønnsseparert sæd til våre eiere og våre kunder har vært ønsket lenge, og gjennom samarbeidet med Genus ABS har Geno fått tilgang til den nyeste teknologien for kjønnsseparering, sier Sverre Bjørnstad.

Ny teknologi

IntelliGen Technologies er en helt ny måte å produsere kjønnsseparert sæd på som skiller seg fra tidligere brukt teknologi ved at den etter vår vurdering behandler sæden mer skånsomt. Geno forventer med denne teknologien å kunne levere bøndene et bedre kjønnsseparert produkt enn vi har hatt tidligere.

– Vi gleder oss til å utvikle samarbeidet med vår internasjonale partner Genus ABS til beste for våre eiere, sier Sverre Bjørnstad, og bli mer leveringsdyktige på kjønnsseparert sæd av flere NRF-okser. Vi er i ferd med å lære oss teknologien nå og vil sette i gang produksjon så fort laboratoriet og utstyret er på plass.

Genus IntelliGen® Teknologier (en del av Genus plc), er en global pion��r innenfor genetikk og forskning, og forteller i dag hele verden om sitt partnerskap og lisensavtalen med Geno. – Vi har hatt et eksklusivt partnerskap med ABS Global over flere år for å markedsføre Norsk Rødt Fe (NRF) i nøkkelmarkeder internasjonalt, forteller Bjørnstad, – og dette er en naturlig utvidelse av samarbeidet.

For mer informasjon om Genus IntelliGen Teknologier, gå inn på www.genuplc.com. For mer informasjon om Geno, se www.geno.no.

Genus ABS plc:

Verdensledende selskap på salg og distribusjon av storfegenetikk, reproduksjonstjenester og genetikk. Genus ABS markedsfører og distribuerer storfegenetikk til 80 forskjellige land, og ble etablert i 1941. Hovedkvarter: Wisconsin, USA

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Okse fra Tynset på eliteokselisten fra oktober 2017

https://www.y6.no/okse-fra-tynset-pa-eliteokselisten-fra-oktober-2017/

Okse fra Tynset på eliteokselisten fra oktober 2017

NRF-oksen 11871 Engetove, fra oppdretter Engetøve Samdrift, 2500 Tynset. Dato: 12-10-2017 07:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Okse fra Tynset på eliteokselisten fra oktober 2017 Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Geno SA på Hamar har nylig offentliggjort hvilke NRF-okser som skal levere sæd denne perioden. En av oksene kommer fra Tynset.

Geno SA på Hamar har nylig offentliggjort hvilke NRF-okser som skal levere sæd denne perioden. En av oksene kommer fra Tynset.

De 22 utvalgte eliteoksene av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) kommer fra åtte ulike fylker. Oppland har flest med åtte okser, deretter kommer Sør-Trøndelag med fire, Rogaland og Nord-Trøndelag med tre og Hedmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, og Vest-Agder med en hver.

Eliteoksen fra Hedmark er:

11871 Engetove fra Engetøve Samdrift, 2500 Tynset

Oksen er ny for denne perioden.

Klikk på oksenr/navn (link) for full oversikt over egenskaper hos den enkelte oksen i Genos oksekatalog på web.

Høyoppløselig bilde av NRF-oksen for nedlasting:

11871 Engetove Stor anerkjennelse for bonden

For oppdretterne er det en stor anerkjennelse å få levere en NRF-okse som blir valgt ut som eliteokse av Geno. Utvalget skjer kun tre ganger i året og den aller beste NRF-oksen gjennom året blir premiert med Genos høyeste utmerkelse – avlsstatuetten.

Omtale av oksegruppa

I gjennomsnitt har de 22 oksene 40 i avlsverdi, hele tre okser på 50 eller høyere, noe som forteller at dette er svært gode okser. Dette er noen av de første tegnene på at vi har lyktes med implementering av ny teknologi (genomisk seleksjon, der vi plukker ut okser basert på geninformasjon) i avlsarbeidet som har ført til svært rask fremgang for norske mjølkekyr (NRF).

Gruppen er generelt sterk på egenskapene produksjon (131 i gjennomsnittlig mjølkeindeks), jur (spesielt jurfeste framme og jurdybde) og jurhelse. Dette bidrar til at våre bønder vil kunne ha en enda mer effektiv og dyrevennlig drift med mindre sjukdom og en mer stabil og lønnsom produksjon.

Syv av oksene i utvalget er født uten hornanlegg, en av disse,11871 Engetove, er homozygot kollet (det vil si at den kun får avkom uten hornanlegg).

Etter omlegging til et avlssystem med genomisk seleksjon har antallet eliteokser som tas ut per år økt til ca. 50 eliteokser per år.

Les mer om Genos avlsopplegg og genomisk seleksjon her

Har du spørsmål?

Ønsker du hjelp til å tolke informasjonen i oksekatalogen eller trenger du annen informasjon, kontakt markedssjef i Geno, Hans Storlien. Se kontaktinformasjon nedenfor.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

NRF-toppokser valgt ut som eliteokser fra oktober 2017

https://www.y6.no/nrf-toppokser-valgt-ut-som-eliteokser-fra-oktober-2017/

NRF-toppokser valgt ut som eliteokser fra oktober 2017

NRF-oksen 11876 Alm fra oppdretter Harald Børstad, 2822 Bybrua. Foto: Jan Arve Kristiansen Dato: 17-10-2017 15:31 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: NRF-toppokser valgt ut som eliteokser fra oktober 2017 Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Geno SA på Hamar har nylig offentliggjort hvilke NRF-okser som skal levere sæd denne perioden. 11 av disse er nye for denne perioden og helt på toppen rager tre okser med 50 eller mer i avlsverdi. Dette er historisk høyt.

Geno SA på Hamar har nylig offentliggjort hvilke NRF-okser som skal levere sæd denne perioden. 11 av disse er nye for denne perioden og helt på toppen rager tre okser med 50 eller mer i avlsverdi. Dette er historisk høyt.

Aller øverst på lista rager 11876 Alm med avlsverdi 55. De 22 utvalgte eliteoksene av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) kommer fra åtte ulike fylker. Oppland har flest med åtte okser, deretter kommer Sør-Trøndelag med fire, Rogaland og Nord-Trøndelag med tre og Hedmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, og Vest-Agder med en hver.

Stor anerkjennelse for bonden

Superokser – valgt ut fra genomisk informasjon

I gjennomsnitt har de 22 oksene 40 i avlsverdi, hele tre okser på 50 eller høyere, noe som forteller at dette er svært gode okser. Dette er noen av de første tegnene på at Geno har lyktes med implementering av ny teknologi (genomisk seleksjon, der vi plukker ut okser basert på geninformasjon) i avlsarbeidet. Dette har ført til svært rask fremgang for norske mjølkekyr (NRF).

Eliteoksene gir avkom som er sterke på egenskapene produksjon (131 i gjennomsnittlig mjølkeindeks), jur (spesielt jurfeste framme og jurdybde) og jurhelse. Dette bidrar til at våre bønder vil kunne ha en enda mer effektiv og dyrevennlig drift med mindre sjukdom og en mer stabil og lønnsom produksjon.

Syv av oksene i utvalget er født uten hornanlegg, en av disse,11871 Engetove, er homozygot kollet (det vil si at den kun får avkom uten hornanlegg).

Etter omlegging til et avlssystem med genomisk seleksjon har antallet eliteokser som tas ut per år økt til ca. 50 eliteokser per år.

Her kan du se en video med gjennomgang av eliteoksene fra oktober 2017 v/Hans Storlien, markedssjef i Geno.

NRF-eliteoksene fra oktober 2017 er:

Her kan du laste ned høyoppløselig bilde av oksene

Trykk på lenken på oksenavnet nedenfor så får du opp detaljer om oksen i oksekatalogen på nett

11876 Alm* fra oppdretter Harald Børstad, 2822 Bybrua. Oksen har 55 i samla avlsverdi. 11862 Melby fra oppdretter Ingar Melby, 2940 Heggenes. Oksen har 50 i samla avlsverdi. 11872 Kolbu* fra oppdretter Per Håkon Øverseth, 2847 Kolbu. Oksen har 50 i samla avlsverdi. 11826 Meland fra oppdretter Meland/Skjenald Samdrift, 4310 Gjølme. Oksen har 45 i samla avlsverdi. 11865 Rudland* fra oppdretter Rudland DA, 2640 Vinstra.Oksen har 45 i samla avlsverdi. 11855 Skarphol* fra oppdretter Bernt Ivar Tordhol, 2666 Lora. Oksen har 43 i samla avlsverdi. 11881 Pollestad* fra Monica og Gabriel Pollestad, 4365 Nærbø. Oksen har 43 i samla avlsverdi. 11845 Horneman fra oppdretter Hans H. Horneman, 7100 Rissa. Oksen har 42 i samla avlsverdi. 11873 Steine* fra oppdretter Ramstad-Steine Samdrift, 7950 Abelvær. Oksen har 40 i samla avlsverdi. 11851 Ranheim fra oppdretter Ingeborg Jordheim Brenna og Svein Jørgen Ranheim, 2900 Fagernes. Oksen har 40 i samla avlsverdi. 11822 Espeland fra oppdretter Kjell-Einar Eide, 5582 Ølensvåg. Oksen har 39 i samla avlsverdi. 11854 Presthegge fra oppdretter Torstein Presthegge, 2940 Heggenes. Oksen har 39 i samla avlsverdi. 11856 Flittie fra oppdretter Ole Bjørner Flittie, 2666 Lora. Oksen har 39 i samla avlsverdi. 11878 Kvam* fra oppdretter Svein Kvam, 7670 Inderøy. Oksen har 39 i samla avlsverdi. 11863 Hammeren fra oppdretter Reinert Kjølleberg, 4560 Vanse. Oksen har 38 i samla avlsverdi. 11875 Kopen* fra oppdretter Mø Samdrift, 6783 Stryn. Oksen har 37 i samla avlsverdi. 11848 Sundli fra oppdretter Anne og Ola Joar Sundli, 7288 Soknedal. Oksen har 35 i samla avlsverdi. 11833 Knappholen fra oppdretter Tor Bjarte Grødem og Anne Frøyland, 4346 Bryne. Oksen har 34 i samla avlsverdi. 11871 Engetove* fra oppdretter Engetøve Samdrift, 2500 Tynset. Oksen har 34 i samla avlsverdi. 11866 Sandrod* fra oppdretter Kari Astrid og Jens Sandrød, 7387 Singsås. Oksen har 33 i samla avlsverdi. 11858 Vesterdal fra oppdretter Joar Vesterdal, 7732 Steinkjer. Oksen har 32 i samla avlsverdi. 11874 Saghaug* fra oppdretter Familien Waagen, Saghaug Gard, 6629 Torjulvågen. Oksen har 29 i samla avlsverdi.

Oksene med * er nye okser for denne perioden, mens resten er med fra forrige periode.

Les mer om Genos avlsopplegg og genomisk seleksjon her

Har du spørsmål?

Ønsker du hjelp til å tolke informasjonen i oksekatalogen eller trenger du annen informasjon, kontakt markedssjef i Geno, Hans Storlien. Se kontaktinformasjon nedenfor.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Pressen ønskes velkommen til offisiell åpning av Geno sitt kjønnssepareringslaboratorium på Store Ree i Stange mandag 13.11 kl 15.30

https://www.y6.no/pressen-onskes-velkommen-til-offisiell-apning-av-geno-sitt-kjonnssepareringslaboratorium-pa-store-ree-i-stange-mandag-13-11-kl-15-30/

Pressen ønskes velkommen til offisiell åpning av Geno sitt kjønnssepareringslaboratorium på Store Ree i Stange mandag 13.11 kl 15.30

Her skal det sorteres mange tusen kjønnsseparerte oksesæddoser hvert år. Foto: Kristin Ødegård Rendalen, Geno. Dato: 07-11-2017 12:48 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Pressen ønskes velkommen til offisiell åpning av Geno sitt kjønnssepareringslaboratorium på Store Ree i Stange mandag 13.11 kl 15.30 Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Mandag 13. november kl 15.30 markerer Geno sammen med leverandøren Genus ABS at vi er klare for å produsere kjønnsseparert NRF-oksesæd på egenhånd i Norge. Fra Geno deltar både styreleder Jan Ole Mellby og adm.dir. Sverre Bjørnstad. Fra Genus ABS deltar adm.dir. Karim Bitar (CEO Genus) og Jesus Martinez som har ledet utviklingen av teknologien.

Mandag 13. november kl 15.30 markerer Geno sammen med leverandøren Genus ABS at vi er klare for å produsere kjønnsseparert NRF-oksesæd på egenhånd i Norge. Fra Geno deltar både styreleder Jan Ole Mellby og adm.dir. Sverre Bjørnstad. Fra Genus ABS deltar adm.dir. Karim Bitar (CEO Genus) og Jesus Martinez som har ledet utviklingen av teknologien.

Geno var den første i verden til å signere avtale med Genus ABS om å kjøpe deres nye og patenterte teknologi IntelliGen for kjønnsseparering. For Geno innebærer det en investering med ombygginger og tilpasninger i størrelsesorden kroner 40 millioner. Målet er at norske bønder skal få bedre tilgang på kjønnsseparert oksesæd fra flere ulike okser enn i dag. Internasjonalt er det også viktig for Geno å sikre økt leveransedyktighet i markedet med god kjønnsseparert NRF-sæd.

Mandag 13. november kl 15.30 markerer Geno sammen med leverandøren Genus ABS at vi er klare for å produsere kjønnsseparert NRF-sæd på egenhånd i Norge. Da skal vi ha snorklipping og markering, samt litt informasjon om teknologien.

Fra Geno deltar både styreleder Jan Ole Mellby og adm.dir. Sverre Bjørnstad. Fra Genus ABS deltar adm.dir. Karim Bitar (CEO Genus) og Jesus Martinez som har ledet utviklingen av teknologien. I tillegg er det flere representanter fra både Genus ABS og Geno til stede.

Program på Store Ree mandag 13.11:

kl 15.30 Snorklipping på laboratoriet og en kort omvisning

Kl 16.00 Foredrag fra både Genus ABS og Geno om teknologi og muligheter.

Dette foregår på storsalen i hovedbygningen

Servering av snitter og kaker i hovedbygningen

Ca kl 17.00 Slutt

Nytt laboratorium

Det forhenværende eliteoksefjøset på Geno sitt anlegg på Store Ree er bygd om for å huse et eget laboratorium for denne spesielle teknologien. Her benyttes det laserteknologi for å skille mellom x- og y-kromosomer i sædcellene slik at sæddosen til slutt inneholder bare levende hunkjønnsceller (X-kromosom). Genus ABS har brukt over sju år på utvikle denne teknologien som gir kukalv i 90 % av tilfellene.

Teknologien har fått navnet IntelliGen og er mer skånsom mot sæden enn andre lignende metoder. Geno forventer også at denne sæden skal gi bedre fruktbarhet i fjøsene enn kjønnsseparert sæd produsert på andre metoder.

Genoprodusert kjønnsseparert sæd, IntelliGen®

– Vi er stolte av å være den første samarbeidspartneren til ABS som kan tilby denne teknologiplattformen til våre medlemmer, sier Sverre Bjørnstad, adm.dir. i Geno. – Oppstart av ordinær produksjon skjer før jul. Ambisjonen er å være leveringsdyktige i Norge i løpet av første kvartal 2018.

Kontakt for mer info: Mari Bjørke, kommunikasjonssjef, tlf 90778301, [email protected]

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Kina har godkjent Geno for eksport av storfesæd

https://www.y6.no/%e2%80%8bkina-har-godkjent-geno-for-eksport-av-storfesaed/

Kina har godkjent Geno for eksport av storfesæd

Stor interesse for Geno sin virksomhet, her fra venstre laboratorieingeniør Monica Eggan i Geno, Eivind Kvåle, Genos distributør i Kina, styreleder Jan Ole Mellby i Geno, Landbruks og matminister Jon Georg Dale og politisk sekr. Margrete Dysjaland Dato: 29-11-2017 06:04 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Kina har godkjent Geno for eksport av storfesæd Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

NRF-oksesæd fra Geno SA er det første norske produktet som har fått sertifikat/lisens for eksport til Kina siden gjenåpningen av handelen mellom landene. Mandag 27. november besøkte Landbruks- og matminister Jon Georg Dale Store Ree for å overvåke første sending.

Prosessen med å få til ny eksport av NRF-sæd til Kina har gått over mange år. Oksesæd fra Geno SA er det første norske produktet som har vært gjennom den nye godkjenningsprosessen og fått sertifikat/lisens for eksport til Kina siden kontakten mellom Kina og Norge ble gjenopprettet, bekrefter Mattilsynet i Norge. Etter Nobelprisen i 2010 stoppet handel mellom Norge og Kina opp og det satte også en stopper for eksport av NRF-oksesæd. Det har vært lagt ned en stor innsats fra en rekke aktører for å få gjenåpnet mulighetene for eksport.

– I oktober fikk Landbruks- og matdepartementet melding om at Kina nå offisielt har godkjent Geno SA for eksport av storfesæd til Kina. Så har det vært diverse regler og papirer som har måttet på plass etter det før første sending av oksesæd nå igjen kan skje, uttaler Sverre Bjørnstad, administrerende direktør i Geno.

Mange gode hjelpere for NRF til Kina

– Vi ønsker å si tusen takk for stor utholdenhet og en langvarig jobb fra alle involverte, sier Sverre Bjørnstad. – Takken omfatter politisk ledelse og diplomati som over flere år aktivt har bidratt til og lagt til rette for gjenåpningen av Kina som marked. Administrasjon både i departementet, mattilsynet og veterinærinstituttet har evnet å snu seg rundt og bidra på rett tidspunkt. Geno sin distributør i Kina har vist utholdenhet, aldri har gitt opp og kontinuerlig vært en pådriver for å få dette til og bygget relasjoner med alle involverte, fortsetter han.

Geno eksporter NRF-oksesæd via datterselskapet Geno Global AS, som per i dag selger NRF-sæd til i over 30 ulike land i verden, sier Sverre Bjørnstad.– Vi skal likevel ikke gå helt av skaftet hva gjelder Kina. Det er et marked med hard konkurranse og ifølge Geno Global AS sin distributør i Kina har bøndene i Kina det vesentlig vanskeligere enn tidligere. Det er stor konkurranse med billig melkepulver som importeres til landet. Prisen som bøndene får for melk har falt med 20-30 prosent de siste par årene. – Men dette kan også være positivt for NRF, siden NRF-kua er effektiv og gir få utgifter og god nettoøkonomi og dermed også lavere kostnader for bonden, forteller Bjørnstad.

Verdens største matmarked etterspør norsk genmateriale

Før nyttår sendes 20 000 doser av NRF-oksene 11284 Skretting og 11229 Oksjale til Kina. Prognosen for forventet salg i Kina i 2018 er på over 100 000 doser. Kina vil da være ett av de største enkeltmarkedene for Geno. NRF-sæd eksporteres i dag til over 30 land.

Hvorfor etterspørres norsk genmateriale?

NRF-kua (Norsk Rødt Fe) er attraktiv for kineserne fordi det er ei produktiv ku som produserer både melk og kjøtt. Den har god helse og trenger derfor mindre antibiotika. God fruktbarhet og holdbarhet er også viktig. Kort sagt ei problemfri ku som produserer gode varer for forbruker og industri og skaper overskudd til bøndene.

Kina har et behov for økt produksjon av melk og har strenge krav til høy kvalitet. De spås å overta som verdens største marked for melk og melkeprodukter innen 2022. Kina har over 8 millioner melkekyr og produserer 38 millioner tonn melk. De har et forbruk på vel 40 millioner tonn per år, eller rundt 26 kg per person.

Problemfri, frisk og fruktbar NRF

NRF-kua har egenskapene Kina etterspør for å møte økt etterspørsel. Totalmarkedet for oksesæd i Kina er antatt å være på 25-30 millioner doser i året.

Kina har over 30 oksestasjoner som produserer sæd. I tillegg er alle de store leverandørene av storfegenetikk i verden til stede i markedet. – Selv om det potensielle markedet i Kina er svært stort, er det hard konkurranse om salget. Nå er Norge godkjent eksportør og vi er glade for at vi igjen kan starte opp arbeidet med å selge Norsk Rødt Fe i dette markedet, sier Sverre Bjørnstad i Geno.

Fungerer NRF-kua i Kina?

Det ble utført et feltforsøk med NRF i Kina som var ferdigstilt i 2011. Forsøkene ble utført i regi av China Agricultural University og Inner Mongolia Agricultural University. Disse dokumenterte blant annet at NRF hadde lite problemer med sykdom, veldig god fruktbarhet, lette kalvinger, god appetitt, sterke bein og som ved innkrysning med lokal holstein ga veldig gode produksjonsresultater i Kina.

Eksperter fra universiteter og institusjoner i Kina har også vært viktige støttespillere sammen med sentale og lokale «dairy associations». Uten samarbeidet med alle gårdene som deltok i feltforsøkene i de fem provinsene, hadde ikke forsøkene vært mulig å gjennomføre.

Her kan du lese om resultatene på feltforsøkene med NRF i Kina (engelsk)

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Styreleders tale til Genos årsmøte 2018

https://www.y6.no/styreleders-tale-til-genos-arsmote-2018/

Styreleders tale til Genos årsmøte 2018

Styreleder i Geno, Jan Ole Mellby. Dato: 19-03-2018 14:08 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Styreleders tale til Genos årsmøte 2018 Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Først litt fakta fra fjoråret, med økonomifokus

Styreleders tale til årsmøtet 2018

Jeg vil ønske dere hjertelig velkommen til Geno sitt årsmøte her på Hamar. Det gjelder både årsmøteutsendinger, gjester fra inn og utland og ikke minst prisvinnere.

For Geno var 2017 et meget aktivt år, med gjennomføring av flere større prosjekter og hvor investeringen i eget utstyr for kjønnsseparering var det største enkeltprosjektet. Dette og mye mer kommer jeg inn på i min tale og ønsker også å invitere dere til og mene noe om vår nylig oppstartede revidering av strategien, kalt «Green horizon», eller «Grønn horisont». Hva skal være Geno sine mål fremover?

Først litt fakta fra fjoråret, med økonomifokus

Geno merker at forholdstallet for melkeproduksjon er på 0,98. Vi har en nedgang i antall inseminasjoner med 5.000 doser til 460.000 doser, hvorav 401.000 er fra NRF. Nedgangen på NRF er på hele 12.000 doser (-2,7 %), men det er en økning på bruk av kjøttfe med 7.000 doser (25 %) til 36.000 doser. En naturlig dreining, siden det fortsatt er underskudd på storfekjøtt. Salget av SpermVital ligger forholdsvis stabilt på ca. 18 %.

Den andre faktoren som påvirker inntektene til Geno er sædprisen. Vi har opplevd noen helt eventyrlige gode okser med særs høye avlsverdier, flere på over 50 i avlsverdi. Siden vi har en trappetrinnsmodell med stigende pris for jo høyere avlsverdi, har styret justert prisen ned 3 ganger i løpet av fjoråret. Dette for å balansere opp mot hva vi la inn i budsjettet for 2017. Vi havnet litt over budsjettert pris, men har benyttet muligheten til å direkte utgiftsføre en del av kostnadene med investering i kjønnssepareringslab’en, totalt 13 mill. kr. Det førte til at vi havnet på kr 0,9 mill. i overskudd for Geno sa morselskap, og når vi tar med datterselskapene havner vi på et overskudd på kr 1,5 mill. for Geno konsern. Omsetningen for Geno er svakt økende til kr 369 mill. Totalt sett er styret fornøyd med årsresultatet, som vi legger fram for årsmøtet i dag. Det kommer en mer detaljert gjennomgang etterpå av regnskapet ved økonomiansvarlig.

Ny seminstasjon

I løpet av 2017 har vi tatt i bruk ny seminstasjon. Det ene venteoksefjøset er ombygd og isolert og har plass til over 60 okser. Dette ble tatt i bruk i august. Kan her nevne at vi nå også har faset ut seminstasjon på Hallsteingård ved Trondheim. Oksene som stod der, og som skulle være med videre, er nå flyttet til Store Ree. På seminstasjon på Store Ree er HMS og økt dyrevelferd prioritert med binger med liggebåser, noe som også oksene setter pris på. Det har blitt enklere stell og fôring, men det har vært innkjøringsproblemer som har medført redusert produksjon. I tillegg til det ombygde fjøset brukes også et annet venteoksefjøs, samt bufferfjøset til oppstalling av okser. Til sammen gir det litt utfordringer med logistikken, og transport av okser mellom fjøsa er påkrevd. Det er i år første gangen alle kjøttfeoksene også har blitt tappet på Store Ree, tidligere ble det gjort på Hallsteingård. Det jobbes systematisk med forbedringstiltak og tilpasninger, alt for å forbedre produksjon og drift. Det er tilknyttet et lite laboratorium til seminstasjonen, men etterpå transporteres sæddosene fram på gården på Store Ree til laboratoriene der.

Kjønnsseparering på NRF

På styremøtet i juni vedtok styret å investere i Intelligen-teknologien fra Genus ABS for kjønnsseparering. Det er den største enkeltinvesteringen jeg har vært med på å si ja til, men jeg er utrolig stolt over beslutningen. Samtidig tror jeg den er særs viktig for Geno og for merkevaren NRF, for å kunne ha tilbud om det sortimentet i porteføljen. Det gjelder både for det innenlandske og utenlandske markedet.

Straks eliteoksene var ute fra eliteoksefjøset framme på Store Ree startet ombyggingen og allerede den 13.ncovember var det åpning av ny lab og nytt utstyr montert i del av det tidligere oksefjøset. Det har vært ansatte fra Geno i USA hos Genus ABS for opplæring og tilsvarende tilbake på Store Ree for igangkjøring og kunnskapsformidling. Planen er at kjønnssepareringslab’en skal gå med 2 skift fremover. Så blir det spennende å følge med på markedet og om vi som kunder kjøper produktet fremover.

Embryosatsing

Styret har også vedtatt at vi skal etablere embryoproduksjon som en del av avlsarbeidet på NRF. Embryoproduksjon drev Geno med allerede på 90-tallet, men så har det vært liten aktivitet på den produksjonen de siste åra. Laboratoriet er bygd opp i tilknytning til kjønnssepareringslab’en og ett av venteoksefjøsa er klargjort og tar i mot kvigekalver til embryoprosjektet. Veterinærer med god IVF-kompetanse og Ovum Pickup – kompetanse er rekruttert og de første kvigene er straks klare for skylling. Oppstart er i disse dager og nok et nytt produkt blir tilgjengelig for oss kunder, med mål om at mange av fremtidens eliteokser er et resultat av målrettet embryoproduksjon.

Genomiske analyser (GS)

Noen spør seg kanskje hvorfor all den investeringen nå. En viktig grunn er overgangen til GS. Her kan teoretisk alle NRF hodyr bli GS-testet og få sin avlsverdi. Genotyping gir oss muligheter til å få like sikre avlsverdier på både hunndyr og hanndyr. Ved å kombinere genotypa hodyr med genotypa okser kan man øke sikkerheten og avlsfremgangen.

Vi ser at stadig fler GS-tester dyr i egen besetning. Vi passerte 10.000 GS-testede hodyr bestilt av produsent i januar og med GS data blir det enda morsommere å sette opp avlsplan; Ikke minst finne ut hvilke dyr man vil inseminere med KS-sæd.

Med andre ord, det var stor aktivitet i fjor. Spesielt for produksjonsavdelingen, men alle ansatte blir berørt på en aller annen måte, når så mye nytt skal implementeres.

Så derfor vil jeg på styrets vegne takke alle ansatte for jobben dere gjør for at vi som kunder/eiere skal være fornøyd.

På vei inn i en ny strategiperiode

Vi er på innspurten av vår nåværende strategi periode. Da er det naturlig å reflektere litt over status, hva har gått etter planen, ikke etter plan eller totalt forandrede forutsetninger. De fleste husker at visjonen var at,

Geno skal bidra til økt konkurransekraft for norske bønder

med de fire undergruppene

Skape verdi for kunden Sikre en effektiv verdikjede Skape en innovativ og kommersiell organisasjon Ekspandere internasjonalt

Fordyper vi oss litt rundt de forskjellige delmåla, kan vi si at vi ligger klart foran, når det gjelder å skape verdi for kunden. Vi har implementert GS og innført nytt avlsprogram HD Genomics, og ikke minst fått implementert Bull-IT som nå automatisk beregner nye avlsverdier hver 14 dag. Den årlige avlsmessige framgangen er også klart bedre enn 50 %, målet var å gå fra 2 % til 3 % årlig fremgang. En vesentlig mer fremover lent FUI avdeling (tidligere avlsavdeling).

Ser vi litt på en effektiv verdikjede, er det litt mer utfordrende. Større kostnadsvekst enn forventet. Noe skyldes overgangen til GS okser. De er (yngre og dermed ?) dårligere sædprodusenter og for å få den avlsmessige fremgangen må vi stadig bytte eliteoksene, opp mot 50 i løpet av året. Dette påvirker svinnet og forbedringers-prosjektet er implementert. Ny seminstasjon hvor alle oksene er på et sted, vil bidra positivt etter litt utforende igangkjøring. Nye innkjøpsrutiner og lean metodikk bidrar positivt.

Når det gjelder en innovativ og kommersiell organisasjon var målet 1 % økt semintilslutning pr år. Vi har nådd 0,5 %, men markedsavdelingen har blitt mye mer synlig og vesentlig bedre selgere. Det er skapt en positiv dialog med kundene / eierne og Geno er mer synlige ute i felt. Nye kunder er kapret og bra salg av Heatime aktivtetsmåler. Geno avlsplan har fått et løft, siden alle hodyra kan insemineres med eliteokse.

Ekspandere internasjonalt har vi oppnådd et jamt økende salg og bedre betalt for dosene. Seminselskapet Xsires er kjøpt i Nederland med 90 % eierandel. Litt utfordrende med avvikling av datterselskaper i Italia og Storbritannia, men stort sett bare positive tilbakemeldinger med samarbeidsavtalen med Genus ABS og krysningskonseptet Hyvig. Geno har redusert sin risiko vesentlig og har skapt et positivt omdømme for eksport av NRF gener fra Norge. Har etablert NRF som den mest solgt røde genetikk internasjonalt. Spennende med Kina på kundelista igjen.

Tiden er nå inne for å utvikle strategien for de neste årene fram mot 2021. Vi har et samarbeid med konsulentfirmaet Arkwright til å hjelpe oss med å formalisere strategiplanen. Målet med denne prosessen er å få et tydelig og omforent syn på selskapets satsingsområder, mål og forutsetninger for vekst – hele veien fra styret helt ned til de ansatte. Vi er i startfasen og jeg utfordrer årsmøtedeltagerne til å komme med innspill under debatten etterpå.

Datterselskapene våre

Geno Global AS

Det er veldig positivt at Geno Global har kart å øke sædprisen sist år. Antall salg av sæd doser er litt ned fra 471.000 til 449.000 solgte NRF doser. Her skal det tillegges at vi hadde en stor ordrereserve ved nyttår. Utfordringen er at mange av kundene etterspør de samme oksene. Samtidig er utenlandske kunder vesentlig tregere med å gå over på GS okser enn her hjemme. Vi selger NRF genetikk til 30 land, Kina og Ukraina er nye i fjor. I fjor ble forholdet mellom Kina og Norge normalisert, noe som medførte at arbeidet med helseprotokoller og sertifikater ble gjenopptatt. Her bidro Landbruks- og Matdepartementet, Mattilsynet og Veterinær-instituttet med avgjørende innsats. Noe som ble markert ved at minister Dale overvåket den første forsendelsen til Kina ute på Store Ree. Det er bestilt betydelig volum til Kina markedet nå i år, så da får vi håpe vi klarerer å levere.

Samarbeidet og distribusjonen mot ABS fungerer meget godt. Veldig godt salg i Storbritannia, men henger litt etter i USA og Italia.

Styret besøkte Xsires nå i høst for å få et innblikk i hvordan de jobber og traff også noen kunder på gårdsbesøk. Vi opplevde både bønder med gode framtidsutsikter, men også noen som følte seg fanget med utfordrende fosforkvoter. Positive tilbakemeldinger på krysningene med NRF. Xsires bidrar positivt for Geno Global.

Geno Global kjøpte varer og tjenester fra Geno mor for kr 10 mill. i fjor, de nedbetalte også på lånet til Geno.

Jeg nevnte at vi befestet vår stilling med NRF-genetikk, som den mest solgte røde genetikken. Senere i dag vil 11078 Gopollen få eksportprisen, som den mest inntektsbringende oksen for Geno Global i fjor.

SpermVital AS

Geno eier 88 % av SpermVital og SpermVital har fortsatt et godt fotfeste blant norske melkeprodusenter og 72.000 doser med denne teknologien ble solgt i Norge i fjor, utgjør ca. 18 %. Bruken av SpermVital på besetningsnivå viser ikke den merverdien vi skulle forvente ut fra data i Kukontrollen med høyere drektighet. Vi bruker nok SpermVital på mange problemkuer, noe som påvirker statistikken.

SpermVital vokser stadig i Europa og har nå inngått en stor kontrakt i Tyskland. SpermVital er blitt en merkevare, selv om den ikke er ferdig utvikla enda. Det er fortsatt stor aktivitet på innovasjoner og forskningsprosjekter her i Norge.

SpermVital invest AS

Geno eier 69 % av SpermVital invest. Det er et finansieringsselskap, som ble etablert for å skaffe til veie kapital blant eiere og ansatte. Det er nå tilrettelagt for en omsetning av aksjene via web.

Cryogenetics AS

Geno eier 56 % av selskapet og vi er da over på frysing av melke, og tjenester tilknyttet befruktningsprosessen. Selskapet var inne i en stor strukturell omstilling i 2017, og det satses nå videre på de produkter og tjenester som er ferdig utviklet og som gir inntjening. Det var en meget positiv utvikling siste halvdel av 2017 med en positiv kontantstrøm.

BioBank AS

Geno sin eierandel er på 33 %. Her samles biologisk informasjon fra dyr og fisk. Hit sendes for eksempel en GS test, før den sendes videre for å utføre selve GS analysen. Selskapet vokser.

Medlemsorganisasjonen

Vi har nå gjennomført andre året med valg av årsmøteutsendinger til vårt årsmøte på Tine sine årssamlinger. Valget går etter planen, men det er lite engasjement i forkant i forhold til benkeforslag. Virker som det ikke er det store medlems engasjement på grasrota angående disse valga. Temaet ble også diskutert på høstmøtene, men her var det mange forskjellige løsninger og ingen fasitsvar.

Styret har hatt på agendaen at vi skulle legge fram forslag til fremtidig valgmåte av årsmøteutsendinger på årsmøtet nå. Styret kommer ikke med et slikt forslag nå i dag. Begrunnelsen er at vi fikk nyss om at Genoutvalget i Sørvest ønsket at styret skal sette ned et vedtektsutvalg, hvor valg av årsmøteutsendinger er et av temaene. Det innspillet har kommet og er en egen sak på årsmøte i morgen, men jeg kan allerede nå røpe at styret har bestemt å oppnevne et vedtekts- utvalg og vi vil presentere både sammensetning og mandat for det.

Markedsutvikling i Norge

Antall mordyr i Kukontrollen synker stadig, men vi opplever en noe mer avtagende avdråttsøkning. Det er sikker flere faktorer som påvirker, her har helt sikkert været betydning med lite og dårlig fôr flere steder i landet i fjor. Videre er det flere som føler de har kommet på et rett antall melkekuer i besetningen og er fornøyd med avdråtten. Melkeprisen til bonden har også flatet ut og flere ser at det er blitt økt lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen. Prisen på kjøp av melkekvoter har steget mye de siste åra, det samme har leieprisen på melkekvoter gjort. God driftsledelse på melkebruket blir stadig viktigere, og vi er mer sårbare for økt rentenivå.

Markedet for norsk melk og melkeprodukter øker dessverre ikke, og når vi vet at Jarlsbergostproduksjon for eksport skal fases ut, må vi i Geno forberede oss på færre mordyr og færre inseminasjoner nasjonalt i fremtiden. Vår investering i kjønnsseparerings lab, gjør at markedet for KS øker og flere mordyr blir inseminert med kjønnsseparert sæd fra NRF. Det frigjør andre mordyr igjen til å ta del i bruksdyrkrysning og dermed økt kjøttproduksjon fra melkebruket.

Mer storfekjøtt

Vi trenger både ammekuer og melkekuer for å dekke etterspørsel av norsk storfekjøtt, til sammen har antall mordyr økt de siste åra. Det er fortsatt stort underskudd på norsk storfekjøtt, men vi ser at det har vært og er en stor byggeaktivitet de siste åra i oppbygging av nye ammedyr-besetninger. De er i en oppbyggingsfase og er ikke i full produksjon enda. I kombinasjon med mer bruksdyrkrysning på melkebruket er det mye storfekjøtt på gang de nærmeste åra. Kanskje er det på tide å bremse litt p�� nyinvesteringene på ren storfekjøttproduksjon. Det er ingen tvil om at økt produksjon av storfekjøtt på melkebruket er en meget klimasmart måte å produsere storfekjøtt på. Kombinert produksjon av melk og kjøtt kommer også meget godt ut målt opp mot FN’s bærekraftsmål. Geno har tro på at det kan være et segment her mot forbruker, som ønsker å nyte storfekjøtt med et klimasmart fotavtrykk.

Litt om Geno – Tyr avtalen

Geno og Tyr har gjennom mange år hatt en samarbeidsavtale. Det har vi fortsatt, men den skal reforhandles hvert år. Flere har kanskje fått med seg at vi ikke er helt i mål med den reforhandlingen for innværende år. I avtalen står det blant annet at ved passerte 20.000 solgte doser skal partene se på fordelingen av inntektene fra solgte kjøttfedoser. Geno har vist en raushet i forhold til salgsinntektene fra de 20.000 dosene. Vi har sett det som en fornuftig nytte å ha et avlsarbeid på norske storferaser. Avtalen har hatt en fordeling på 70 % til Tyr og 30 % til Geno for hver solgte kjøttfedose. Siden det er Geno som produserer kjøttfedosene på bestilling fra Tyr og bestillingen er på over 120.000 doser, blir det ikke kostnadsdekning til Geno, når inntektene til Geno kommer fra antall solgte kjøttfedoser.

Derfor er det så langt kommet til enighet med Tyr om en økt pris på kr 60 på kjøttfedosene fra 1. mars til kunden, som igjen tilfaller Geno. Geno mener det fortsatt mangler kr 30 for å oppnå riktig kostnadsdekning, noe det ikke er kommet til enighet med Tyr om. Fra neste sesong har Tyr redusert sin bestilling til 80.000 doser, og det er positivt i forhold til å minske produksjonskostnadene for Geno. Siden det ble solgt 36.000 kjøttfedoser sist år, har Geno sine medlemmer vært med på sponsing av kjøttfedosene i et omfang styret i Geno ikke kan gå god for lengre.

Dyrevelferd

Er det noe vi blir målt på hos forbrukeren, så er det dyrevelferd. Det å ha god dyrevelferd er utrolig viktig. Det er noe av vårt samfunnsansvar overfor de tilskuddene vi som storfebønder mottar fra staten. Mattilsynet rapporterer om et økende antall avvik den siste tiden. Her må vi som bønder være vårt ansvar bevisst og utføre god bedriftsledelse. Avvik setter hele næringen i et dårlig lys, og dernest tapt omdømme, noe som igjen fører til redusert salg til forbruker.

Inn mot jordbruksforhandlingene 2018

Det nærmer seg årets jordbruksforhandlinger igjen. Først en liten positiv kommentar om fjorårets oppgjør. Der fikk Geno øremerket kr 15,5 mill. til et prosjekt som har som mål om ytterlige forbedring av avlen på mange egenskaper. Vi snakker om «big data» satt i system med presise registreringer og å kombinere dette med genomisk informasjon og slektskapsdata. Målet er at vi kan avle for mindre metanutslipp, bedre fôrutnyttelse og lavt utslipp av klimagasser. Selvfølgelig må vi samarbeide med flere i landbruksfamilien for å nå disse måla og bidra med tilsvarende egenfinansiering.

I år har Geno mest fokus på stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det gir det beste grunnlaget for investeringer og rekruttering i næringa. Videre mener vi det er viktig å satse på kombinasjonskua NRF, som en viktig bærebjelke for norsk landbruk, klimavennlig, står for bærekraft og er god på både melk og kjøtt. Vi mener at kvalitetstilskuddet bør økes likt i alle klasser fra O og bedre, dersom det er rom for det. Det vil virke til å stimulere kjøttproduksjon både i kombinasjon med melk og som spesialisert produksjon. Naturlig at okse over 2 år faller ut av kvalitetstilskuddet, dersom taket nås.

Vi tror at det kan være et forbrukermarked på bruk av storfekjøtt, dersom vi klarer å kommunisere at norsk storfekjøtt er sunt og har et lavt klimaavtrykk. Her tenker vi på mye norskprodusert fôr, beiting og god dyrevelferd, altså god bærekraft.

Vi mener også at tilskudd til beite må økes. Det er vår kommunikasjon med storsamfunnet å ha dyr på beite, sammen med god dyrevelferd. Derfor bør innmarksbeite prioriteres.

Ser vi på Geno sin kundeundersøkelse, ser vi at antall bruker over 60 år er sterkt stigende. Et viktig argument for at yngre krefter kommer inn i næringa er at vi har gode velferdsordninger. Derfor mener Geno det er viktig at maksrammen økes.

Naturlig nok har vi også med et punkt om seminutjamningsmidlene. Det er et godt distriktsvirkemiddel og er meget målrettet. Det er et meget viktig tiltak for å sikre likt tilbud av avlsmateriale med topp kvalitet over hele landet. Midlene benyttes til nedskriving av kostbare inseminasjonsreiser og gjør at alle produsenter får lik tilgang til det beste avlsmateriale til samme pris, uansett bosted.

Veien videre

Geno er inne i aktiv og spennende tid. Vår NRF blir stadig en viktigere merkevare. Den må vi ta vare på i vår nye strategiplan. Vi trenger allianser på tvers av næringen og mot forbrukerne. Vi skal være med på å avle fram ei mer klimavennlig ku.

Skape forståelse for at om et dyr har 4 mager så er ikke det farlig, men en fantastisk gave for å kunne utnytte fornybare biologiske ressurser. Vi kan si at de 4 magene i dyra er med på å omdanne graset til energi, en slags forlengelse av fotosyntesen.

Vi vet at NRF genene er med på å lage kanskje verdens fineste melk, med særs lav medisinbruk, god helse og god fruktbarhet. Bidrar godt med storfekjøtt og er en klimavinner. Tine snakker om «kukraft», et miljøprogram for å ta i bruk biogass basert på husdyrgjødsel som drivstoff, hvor ei ku kan produsere nok husdyrgjødsel i løpet av ett år til at en lastebil kan kjøre 3.400 km.

At kuer blir viktig fremover, beviste Microsoft-milliardæren Bill Gates da han gir penger til et forskningsprosjekt i Edinburgh til og utvikle/avle kua mot å få til «superkua». Vi kan godt si «make cows great again»

Med disse ord håper jeg på et aktivt og konstruktivt årsmøte, lykke til og takk for oppmerksomheten.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Genos eksportpris til NRF-oksen 11078 Gopollen for andre gang

https://www.y6.no/genos-eksportpris-til-nrf-oksen-11078-gopollen-for-andre-gang/

Genos eksportpris til NRF-oksen 11078 Gopollen for andre gang

Barbro Braastad og Bjørn Sønstevoldhaugen mottok eksportprisen for NRF-oksen 11078 Gopollen. Foto: Rasmus Lang-Ree Dato: 23-03-2018 12:21 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Genos eksportpris til NRF-oksen 11078 Gopollen for andre gang Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Også i år var det NRF-oksen 11078 Gopollen, fra oppdretter Barbro Braastad og Bjørn Sønstevoldhaugen fra Fåvang, som var mest populær internasjonalt. Prisen ble overrakt under Genos årsmøte 19.-20. mars 2018.

Også i år var det NRF-oksen 11078 Gopollen, fra oppdretter Barbro Braastad og Bjørn Sønstevoldhaugen fra Fåvang, som var mest populær internasjonalt. Prisen ble overrakt under Genos årsmøte 19.-20. mars 2018.

I fjor delte oppdretterne av Gopollen prisen sammen med oppdretterne av oksens far, 10177 Braut.

I 2017 ble det solgt 63 341 doser av oksen. Totalt har det blitt solgt om lag 136 000 doser av oksen internasjonalt. Det ble brukt i overkant av 50 000 sæd-doser av oksen i Norge før den ble tatt ut av bruk nasjonalt, og han har flere gode sønner etter seg.

11078 Gopollen fikk Genos avlsstatuett for beste eliteokse 2015, under årsmøtet i Geno i 2016. Oksen er født 2. juli 2009, og er sønn av 10177 Braut.

11078 Gopollen ble valgt ut som eliteokse for det norske markedet i mars 2015 og var eliteokse fram til oktober 2016. Grunnen til at han ble tatt vekk fra listen var at han var brukt nok i NRF-populasjonen. Oksen holder seg godt med en samlet avlsverdi på 23 (per 07.03.18) og vil selge doser på eksportmarkedet lenge framover da han er en veldig god produksjonsokse som er jevnt over god på alle egenskaper.

Avlsinteressert oppdretter

– Husdyr, spesielt ku, har vært en stor interesse for meg siden jeg var barn. Jeg har alltid hatt et nært og kjært forhold til dyra på garden. Avlsinteressen har jeg nok arvet etter min far som i tillegg til å være bonde også var inseminør, sa Barbro Braastad under overrekkelsen av avlsstatuetten i 2016.

Hun og mannen Bjørn Sønstevoldhaugen tok over gården Prestangen i 2002. Gården er et gjennomsnittsbruk med en melkekvote på 180 tonn og 25 kyr i produksjon. I tillegg til melkekyr har de også noen ammekyr samt noe sau og gris. Både Barbro og Bjørn arbeider fulltid på gården. De disponerer om lag 350 da jord, hvorav om lag 250 da er på fjellet der de har setra Gopollen, ca. 1000 meter over havet. Det er her oksen Gopollen har navnet sitt fra.

De har levert okser til Geno hele fem ganger. Av disse har en blitt eliteokse ved siden av Gopollen, nemlig 10923 Prestangen, som også var en populær okse nasjonalt.

Her finner du bilde av og mer informasjon om 11078 Gopollen

Her finner du bilder fra Genos årsmøte 2018

Om Genos eksportpris

Geno sin eksportpris skal deles ut hvert år til oppdretter av den NRF-oksen det har vært størst sædeksport av, regnet i kroner, bruttoverdi i regnskapsåret.

Med eksport mener en her all utenlandsk bruk av oksen inkludert Norden. Prisen er på kr 10.000,-, samt en bjelle, og deles fortrinnsvis ut på Geno sitt årsmøte.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 7 years ago

Text

Dyrevelferdssak i sterk konflikt med det Geno står for

https://www.y6.no/dyrevelferdssak-i-sterk-konflikt-med-det-geno-star-for/

Dyrevelferdssak i sterk konflikt med det Geno står for

Sverre Bjørnstad, adm.dir. i Geno sier at dyrevelferdssaken er svært uheldig for husdyrnæringa. Foto: Mari Bjørke. Dato: 25-03-2018 14:49 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Dyrevelferdssak i sterk konflikt med det Geno står for Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Geno er kjent med at en av våre ansatte har mistet rettigheten til å drive husdyrproduksjon grunnet dårlig husdyrhold og manglende oppfølging av pålegg om forbedringer. Besetningen er nå hentet av Mattilsynet.

Geno er kjent med at en av våre ansatte har mistet rettigheten til å drive husdyrproduksjon grunnet dårlig husdyrhold og manglende oppfølging av pålegg om forbedringer. Besetningen er nå hentet av Mattilsynet.

Vedkommende som har mistet rettigheten til å drive husdyrproduksjon, jobber som inseminør i Geno. Adm. dir i Geno, Sverre Bjørnstad sier saken er svært uheldig for husdyrnæringa:

– Dette er definitivt i konflikt med det Geno står for. Geno har god dyrevelferd som en av sine grunnpilarer og selv om Geno ikke er en direkte part i denne saken, ser vi meget alvorlig på saken. Dårlig dyrehold er uakseptabelt, sier Bjørnstad.

Bjørnstad sier at de som arbeidsgiver ikke har vi vært formelt informert og at de kun er kjent med denne saken via media. Geno har ikke registrert klager på vedkommendes jobb som inseminør.

– Geno ser svært alvorlig på dyrevelferdssaken, men vi understreker at den som sak håndteres av Mattilsynet. Vi vil gjøre nødvendige oppfølginger overfor medarbeideren det gjelder. I våre etiske retningslinjer har vi dyrevelferd som et spesielt punkt med krav til høg aktsomhet blant egne ansatte, sier Bjørnstad.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 6 years ago

Text

Ambisiøst mål om å redusere metanutslipp fra NRF

https://www.y6.no/ambisiost-mal-om-a-redusere-metanutslipp-fra-nrf/

Ambisiøst mål om å redusere metanutslipp fra NRF

Bonde og nestleder i Hedmark Bondelag, Lars Opsal jr og administrerende direktør Sverre Bjørnstad i Geno er enige om at å satse på videre utvikling av klimakua NRF er viktig. Foto Geir Olsen. Dato: 06-09-2018 08:46 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Ambisiøst mål om å redusere metanutslipp fra NRF Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Sverre Bjørnstad, adm.dir. i Geno

Geno har et mål om å redusere metanutslipp fra NRF-kua med 20% ved å ta i bruk ny teknologi i avlsarbeidet.

Avlsarbeidet er ett av flere verktøy for å nå bærekraftsmålene til både Norge og FN. Moderne avlsarbeid kan gi viktig bidrag for å nå målsettingen om reduserte klimautslipp og bærekraftig utvikling.

Dagens utfordring er å kombinere behovet for økt matproduksjon med reduserte utslipp. Produksjon via drøvtyggere er avgjørende for å utnytte over 60 prosent av det norske landbruksarealet.

– Hovedårsaken til at produksjonen av norsk storfekjøtt har lavt klimaavtrykk sammenlignet med importkjøtt, er effektiv produksjon, god dyrehelse og at over 70 % av storfekjøttet produseres i kombinasjon med melkeproduksjon eller har melkeku som mor til kalven, sier Sverre Bjørnstad, adm.dir. i Geno.

– Hvis andelen storfekjøtt produsert i kombinasjon med melk reduseres, vil dette føre til at klimautslipp fra storfekjøttproduksjonen i landet øker. – NRF-kua gir deg både melk og kjøtt fra samme dyr, sier Sverre Bjørnstad. – I tillegg er NRF-kua de siste 40 årene bevisst forbedret i forhold til både helse og fruktbarhet. Det betyr at NRF-kua er frisk og har få sykedager.

Nytt forskningsprosjekt til 30 millioner

– Å drive avl er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Geno etablerer nå et prosjekt der vi vil velge ut de NRF-kyrne som slipper ut minst metangass og som samtidig er både sunne og fruktbare og evner å produsere godt. Gjennom moderne avl har vi over tid mulighet til å redusere metangassutslippet med 20 prosent, fortsetter direktør Bjørnstad.

– Vi har valgt å kalle prosjektet «Hightechfjøs» og har fått finansiering over jordbruksavtalen med 15,5 millioner. Summen skal vi matche det med tilsvarende selv, sier Bjørnstad. – Vi går til innkjøp av utstyr som skal måle utslipp av metangass fra kyr. Målet er å finne kyrne som har egenskaper med lave utslipp av metan og avle videre på disse. Det skal i samme prosjekt også letes etter andre interessante data som det i dag ikke avles for, eller også forbedre det som allerede er gjennom bruk av ny teknologi.

Hvorfor norskprodusert storfekjøtt?

– I tillegg til at 70 prosent av norsk storfekjøtt er produsert på NRF i kombinasjon med melk, er storfekjøtt produsert på ammekyr en viktig produksjon for å dekke det nasjonale markedet, både i forhold til volum og som grunnlag for et mangfold for forbruker, forteller han. – I tillegg gir også denne produksjonen viktige bidrag til å vedlikeholde kulturlandskapet og for å utnytte utmarksbeitene. Begge typer storfekjøttproduksjon er viktig for norsk landbruk og for å utnytte grovfôrarealene i landet. Den kombinerte melk- og storfekjøttproduksjonen på NRF er avgjørende for å beholde et lavere klimautslipp og for å ha en kostnadseffektiv storfekjøttproduksjon, avslutter Sverre Bjørnstad, – og da er det viktig å forbedre alle egenskaper vi kan gjennom moderne avlsarbeid.

Les mer om klimakua på Konjunktur sine nettsider

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 6 years ago

Text

NORWEGIAN RED COWS TAKE CREDIT FOR WORLD CLASS CHEESE

https://www.y6.no/norwegian-red-cows-take-credit-for-world-class-cheese/

NORWEGIAN RED COWS TAKE CREDIT FOR WORLD CLASS CHEESE

Jørn Hafslund at the 2018-19 World Cheese Awards. Photo: Marit Hommedal / NTB scanpix Dato: 16-01-2019 15:37 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: NORWEGIAN RED COWS TAKE CREDIT FOR WORLD CLASS CHEESE Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Norway’s ‘Big Cheese’

Norway’s ‘Big Cheese’

As we move into 2019, what better time to reflect on the international success of one Norwegian dairy herd. Jørn Hafslund from Ostegården – and his herd of 12 Norwegian Red cows – took the supreme title at the World Cheese Awards in November 2018. His gouda, Fanaost came out top of 3,472 cheeses from all over the world.

The 25thWorld Cheese Awards were held in Bergen, Norway in 2018 and attracted

entries from 40 countries. Category winners were down to 16 ‘super gold’ cheeses and the judges selected the supreme award from these.

Jørn Hafslund has produced his own cheese since 2006. In 2018 he produced 20 tonnes – mainly of his award winning Fanaost cheese. Demand is driving the proposed increase in demand in 2019 to 30 tonnes and he and his wife Ruth have already invested in new cheese boilers to allow for this expansion. They also produce a Camembert and Brie cheese to order.

The annual cheese production is from around 80,000 to 90,000kg of milk from his 12 Norwegian Red cows plus 120,000litres that he buys from TINE; Norway's largest producer, distributor and exporter of dairy products.

Cow is Queen

The cow is ‘queen’ on the tenanted farm just outside Bergen. A combination of 96ha of tenanted and rented land provides forage and grazing for the herd and heifers are on more extensive grazing land with GPS collars to determine their whereabouts.

“Our cows are our key resource and that everything else is built around them,” says Jørn. “I always do the morning round of the cows to keep up with what is happening in the barn. And it's a good way to get up in the morning.”

A farmer at heart, Jørn breeds cows for his system. He has a lot of grazing but it isn’t all good quality, and he avoids spaying weeds. He says that the old meadows give more complex milk and add to the taste of his cheese.

He makes silage – and uses an additive to avoid any risk of mould. This, plus bread, is the staple winter ration for his cows.

Geno genetics score highly

The cows are pure Norwegian Red and Jørn is delighted with Geno’s genetics program and the progress made. It has allowed his herd to progress in the right way.

Geno is the breeding organization of Norwegian Red, the main dairy breed in Norway. The co-operative system gives the farmer members the power to influence the development of the Norwegian Red breeding program.

Geno has developed a breeding program that has always selected for yield and temperament but in the past decade it has put increasing emphasis on fertility, health and udder traits without compromising yield in the past two decades.

As a result, sires from the Geno program are well-known for their high fertility and health status, good temperament and milk yields.

“My cows are very healthy animals that graze well and thrive in my system,” he says. “The genetics progress made in these traits – and others – is very good, thanks to Geno.”

Average milk yield for Jørn’s cows is a commendable 8,000kg a cow average.

Antibiotic use is minimal in the herd – as it is in many of Norway’s dairy herds thanks to genetics. “I rarely have to use antibiotics – in fact I’d rather milk a cow separately for a few weeks than treat with penicillin.” Temperament is important too. “Geno has made great strides here too – in the past there may have been the odd ‘fruitcake’ but it would be a rare thing now. And they are such attractive cows – they are a pleasure to work with.”

And for Jørn, the icing on the cake is the cheese yield that he achieves from his cows. “I think the combination of our system and the genetics contributes to our milk quality. We get 15 cheeses from 700 liters of milk – compared with 14 cheeses from the same volume of milk sold to our farmer co-operative TINE, and we only use our own milk for making camembert and brie.”

Early cheese making

Cheese-making started on the kitchen counter seven years ago. Jørn admits that he was completely clueless about cheese production when they started up. The first three to four attempts were unsuccessful. “Ruth and I went on a course, and then travelled around Europe to gather knowledge about cheese production,” he adds.

Subsidies from Innovation Norway helped the enterprise take off, as it enabled Jørn to hire a person in production so he could promote sales. They now have six full-time employees to run the herd and the cheese-making business.

Jørn says that he has been producing cheese for a long time, and he knows that high quality raw ingredients are crucial to its success; namely excellent milk quality.

The cheese is sold through the Norwegian grocery store chain, Meny, but he has been approached by other nationally and internationally retailers. “There is a shop in London and one in Madrid that specialize in cheese. I might consider sending something overseas.”

For now, Jørn will continue as general manager, with an overview of the herd and the cheese production business. “But I keep Fridays as free as possible to work as a dairy farmer; that’s the bit really enjoy – tending to the cows and keeping they happy and healthy. If we achieve this then they reward us with top quality prize-winning cheese.”

Commenting on Jørn’s success, Geno’s Lars Bredahl sees this as a positive for the breed and its genetics program. “Many breeds strive to position themselves as good for cheese production, but results speak for themselves,” he says.

ENDS

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

About Geno

www.norwegianred.com

Contact for more information:

Cedric Øglænd (English) Marketing Brand Manager + 47 92 46 47 40 | [email protected]

Mari Bjørke (Norwegian) Chief Marketing & Communications Officer +47 90 77 83 01 | [email protected]

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 6 years ago

Text

Norsk Rødt Fe blir grønnere

https://www.y6.no/norsk-rodt-fe-blir-gronnere/

Norsk Rødt Fe blir grønnere

Dato: 08-02-2019 09:08 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Norsk Rødt Fe blir grønnere Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

Forskningsprosjekt på mindre metanutslipp fra kua er nå i gang både Mære Landbruksskole i Trøndelag og NMBU på Ås. Det er innstallert Greenfeed som skal måle metangassutslippet fra kyrne. Håpet er å kunne redusere metangassutslipp fra NRF med inntil 20 prosent, forteller prosjektleder Sverre Lang Ree i Geno.

Se bilder av GreenFeed-målerne på Mære Landbruksskole og NMBU i flickr her

Klimakua Norsk Rødt Fe (NRF) videreutvikles

Metangass-måleren Greenfeed skal benyttes i et forskningsprosjekt i regi av Geno. Målet er å kunne drive avl for mindre metanutslipp fra NRF-kyrne samtidig som det avles for produktive, friske, fruktbare og grovfôrspisende dyr. Geno har foreløpig installert slike målere to steder i Norge; Mære Landbruksskole i Trønderlag og NMBU på Ås. Her skal utstyret testes før flere besetninger eventuelt utstyres med teknologien.

Avl for mindre metan

Ved å skaffe seg større og bedre data om metanproduksjonen fra hver enkelt NRF-ku, er målet å bruke denne informasjonen i avlsarbeidet, og på sikt kanskje redusere metanutslippet med så mye som 20 prosent. Slike storskalamålinger av metanproduksjon hos kyr som vi ser for oss her, skjer nå for første gang i historien. Det at disse dataene blir koblet sammen med andre variabler hos dyra slik at vi kan få til avlsmessig framgang for egenskapene er unikt i verden. Dette blir et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi kan inkludere klimaavtrykk i avlsarbeidet på NRF videre.

NRF-kyrne i fjøset på Mære landbruksskole og NMBU blir viktige bidragsytere i Geno sitt utviklingsprosjekt for avl for mindre metan. Det kan også bli aktuelt å installere flere målere hos besetninger hvis dette lykkes.

DNA-informasjonen setter prikken over i-en

NRF-kua produserer både mjølk og kjøtt på samme dyret og er slik sett allerede en positiv bidragsyter til mer klimavennlig mjølk- og storfekjøttproduksjon. Langvarig og målretta avl for bedre fruktbarhet, friskere dyr og mer produktive kyr, gjør at matproduksjon på NRF-dyra er dokumentert å gi mindre klimaavtrykk enn sammenlignbare alternativer både i Norge og globalt.

Alle avlsdyr i NRF-populasjonen blir genotypet. Verktøyet for å avle fram ei ku med de kvalitetsegenskapene som framtida trenger, ligger i det å kombinere detaljert DNA-informasjon med registrering fra sensorer og nye teknologier som GreenFeed med metangassproduksjon, og det er det Geno nå skal gjøre.

Prosjekt Framtidas NRF-ku og kontaktpersoner

Det er bevilget 15,5 millioner over Jordbruksavtalen til dette prosjektet og i tillegg bidrar Geno og næringa selv med tilsvarende.

Prosjektleder i Geno er Sverre Lang Ree, tlf: 908 31 360

For mer info kommunikasjonssjef i Geno Mari Bjørke, tlf: 907 78 301

Les mer om høyteknologifjøs-prosjektet her

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

Geno SA er et samvirkeforetak eid av 8 700 norske storfebønder. Hovedoppgavene er avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe) samt å tilby inseminering av kyr og kviger over hele landet og tjenester i tilknytning til dette. NRF-kua er i verdenstoppen når det gjelder egenskaper som fruktbarhet, helse og livskraft i kombinasjon med god melkeproduksjonsevne. Det er stor etterspørsel etter NRF-sæd fra hele verden og selskapet eksporterer til over 30 land.

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 6 years ago

Text

Presseinvitasjon til årsmøtet i Geno SA på Hamar 25.-26. mars

https://www.y6.no/presseinvitasjon-til-arsmotet-i-geno-sa-pa-hamar-25-26-mars/

Presseinvitasjon til årsmøtet i Geno SA på Hamar 25.-26. mars

Styret i Geno etter årsmøtet i 2018. f.v. Inger-Lise Ingdal, Jon Helge Sandal, Elisabeth Gjems, Jan Ole Mellby, Berit Glømmen, Ole Magnar Undheim og Anne Margrethe Solheim Stormo. Foto: Mari Bjørke Dato: 15-03-2019 07:00 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Presseinvitasjon til årsmøtet i Geno SA på Hamar 25.-26. mars Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

Vi har gleden av å invitere pressen til Geno SA sitt årsmøte som holdes 25. og 26.mars 2019 på First Hotel Victoria, Hamar.

Årsmøtet åpner mandag 25. mars kl.13.15, og det serveres lunsj på hotellet fra kl.12.00.

Årsmøtets første dag omfatter styreleder Jan Ole Mellby sin tale, gjennomgang av årsberetning/årsregnskap 2018 og generaldebatt.

I tillegg får vi besøk av en av våre største amerikanske kunder, Joshua D. Hoffman, Natural Prairy Dairy, USA, som skal snakke om sin besetning og bruk av NRF.

Årsmøtemiddag og prisoverrekkelser

På mandagskvelden inviterer vi til årsmøtemiddag og prisoverrekkelser på Geno sitt produksjonsanlegg, Store Ree i Stange. Her blir det utdeling av både avlsstatuetten for beste NRF-eliteokse 2018, Eksportpris 2018 og Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2018.

Genos avlsstatuett 2018 går til: Ihle Fellesfjøs Da, 2840 Reinsvoll, for oksen 11949 Ihle Eksportprisen går til: Bjørn Olav Enger, 2850 Lena, for oksen 11147 Enger Norturas pris for beste NRF-kjøttokse går til: Kløve Samdrift, 5706 Voss, for oksen 11916 Klove

Her kan du lese statutter for utmerkelsene

Flere foredrag

Årsmøtets andre dag omfatter også valg av styreleder og nestleder mm.

Det blir også en del interessante foredrag om:

Mimiro, hvordan utnytte all data som samles i norske fjøs Høyteknologifjøs-prosjektet og måling av metanutslipp fra NRF ved bruk av ny teknologi Avlsarbeidet i Geno går nå raskere framover enn noensinne, statusinfo til årsmøtet

Møtet avsluttes tirsdag 26. mars med lunsj kl.13.15.

Ta kontakt med Mari Bjørke (kommunikasjonssjef Geno) på telefon: 907 78 301 om du ønsker flere detaljer om programmet. Ta kontakt så raskt som mulig ved ønske om overnatting samt deltakelse på årsmøtemiddag. Overnatting dekkes av den enkelte.

Her finner du lenke til sakliste, årsberetning mm på geno.no.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

Geno is the breeding organization of Norwegian Red, the main dairy breed in Norway. It is a farmer cooperative that has been conducting research and development for cattle breeding since 1935. Geno produces over 1.3 million doses of semen from elite Norwegian Red bulls each year and distributes genetic material to more than 30 countries worldwide. Geno's vision: Breeding for better lives. Geno's Head Office is at Hamar, Norway.

www.norwegianred.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 5 years ago

Text

Nytt tallknusingssystem gir bedre genetikk

https://www.y6.no/nytt-tallknusingssystem-gir-bedre-genetikk/

Nytt tallknusingssystem gir bedre genetikk

All informasjon om NRF-kyrne samles i store databaser. Dato: 26-02-2020 07:00 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Nytt tallknusingssystem gir bedre genetikk Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Geno har rigget et automatisert beregningssystem for å kunne oppdatere avlsverdiene på NRF kontinuerlig. Dette er nå vitenskapelig dokumentert og anerkjent gjennom en artikkel i det internasjonale forskningstidsskriftet GSE.

Geno har rigget et automatisert beregningssystem for å kunne oppdatere avlsverdiene på NRF kontinuerlig. Dette er nå vitenskapelig dokumentert og anerkjent gjennom en artikkel i det internasjonale forskningstidsskriftet GSE.

Helt siden 1970- tallet har det vært registrert og benyttet komplekse data i avlsarbeidet for NRF (Norsk Rødt Fe). Geno har rigget et nytt automatisert beregningssystem for å kunne oppdatere avlsverdiene på NRF kontinuerlig. Dette har gjort at bøndene kan ta gode valg for sin egen besetning til enhver tid i tillegg til at den årlige genetiske framgangen for NRF har doblet seg.

BullIT-prosjektet hadde en kostnadsramme på 14,26 mill. Geno fikk halvparten dekket av Norsk Forskningsråd. Resten finansierte Geno selv med egne forskere, IT-utviklere og DNA-prøver.

Økt lønnsomhet og konkurranseevne

Verktøyene vi har utviklet har krevd nyutvikling på IT-siden. Dette gjør at vi nå systematisk kan oppdatere avlsverdiene på alle kyr i Norge jevnlig. Dette har gitt økt lønnsomhet og konkurranseevne for NRF-avlen. Bonden kan dermed finne den beste og nyeste NRF- oksen som egner seg for kua. Verktøyet vi benytter kalles BullIT og kan levere kontinuerlig og oppdatert kunnskap om hvert enkelt NRF- dyr ute hos hver eneste bonde så ofte som ønskelig.

Avlsverdier beregnes for å beskrive det genetiske potensialet for dyrene. Disse brukes til å velge hvilke dyr som skal bli foreldre til neste generasjon. Ved å bruke genotypedata øker presisjonen på avlsverdiene. Dette gjør at det blir en bedre sammenheng mellom avlsverdien og dyrets prestasjoner på fjøsgulvet, i form av for eksempel melkeproduksjon og fruktbarhet.

Du kan lese mer om hva genotyping er her

Alle beregninger i ett steg

Geno var svært tidlig ute med å benytte seg av såkalt ett-stegs genomisk seleksjon, der man benytter seg av all data, både genotyper, slektskapsinformasjon og dataregistreringer fra bønder, inseminører, veterinærer, meieri, rådgivere og slakteri inn i ei og samme avlsverdiberegning. Dette gir svært god presisjon på avlsverdiene, men å være først ute med denne teknologien har gitt Geno noen utfordringer.

Et problem var at genotypene ofte hadde en del «støy», både i form av at en del genetiske markører hadde manglende data og noen markører hadde en større feilrate. I tillegg ble historiske og nye dyr genotypet med ulik teknologi, og dette ga gradvis nivåforskjell på avlsverdier imellom grupper av dyr.

Vinteren 2017-18 ble mange nye genotyper tatt inn i beregningen av avlsverdier for NRF, og dyras avlsverdi økte svært ofte når de ble genotypet.

– Vi fikk etter hvert systematiske feil i avlsverdiene, der unge genotypede dyr fikk svært høye avlsverdier. Etter mye prøving og feiling fant vi ut at grundig datavask av genotypene og innfylling av genotyper der det var manglende data kunne løse den systematiske feilen, sier Øyvind Nordbø, avlsforsker hos Geno SA.

Du kan lese mer om ett-stegs genomisk seleksjon her

Vitenskapelig dokumentert

Dette har nå blitt vitenskapelig dokumentert gjennom en artikkel i det internasjonale forskningstidsskriftet GSE (Genetic Selection Evolution). Veien fram dit vi er nå har gitt oss erfaringer og kunnskap som det er viktig å få dokumentert, slik at andre avlsorganisasjoner og forskere slipper å gjøre den samme feilen. Geno genotyper 30.000 dyr i året, og benytter dataen til å avle fram de friskeste, mest holdbare og effektive dyra for norsk melkeproduksjon.

Les den vitenskapelige artikkelen i GSE her

Du kan også lese om saken på Genos nettsider her

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 5 years ago

Text

Ny administrerende direktør i Geno SA

https://www.y6.no/ny-administrerende-direktor-i-geno-sa/

Ny administrerende direktør i Geno SA

Styreleder Jan Ole Mellby gratulerer Kristin Malonæs som kommende adm.dir. i Geno. Foto: Geno. Dato: 02-12-2019 13:49 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Ny administrerende direktør i Geno SA Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Kristin Malonæs har takket ja til jobben som adm.dir. i Geno. Hun begynner i Geno SA 1. mars 2020.

Kristin Malonæs har takket ja til jobben som adm.dir. i Geno. Hun begynner i Geno SA 1. mars 2020.

Kristin Malonæs (49) kommer fra stillingen som nestleder i divisjon for Marked og Regioner i Innovasjon Norge, og er leder for Customer Operations. Kristin har bred styreerfaring og har tidligere vært direktør for Innovasjon Norge Hedmark. Hun er utdannet siviløkonom og har en mastergrad i Kunnskapsledelse og eMarketing fra Handelshøyskolen BI.

– I Geno jobber vi hele tiden for å være førstevalget til den norske bonden. Geno sin visjon er «Avler for bedre liv» der utvikling og avl på Norsk Rødt Fe (NRF) er vårt viktigste bidrag, sier styreleder Jan Ole Mellby. – Det har vært viktig for styret at den nye administrerende direktøren har bred ledererfaring og evner å utnytte og videreutvikle kompetansen blant ansatte. Videre er det en fordel å kjenne kundene og markedet til Geno og datterselskapene, spesielt med tanke på økt internasjonalisering av selskapet. – Vi ønsker Kristin Malonæs velkommen som ny adm.dir. og gleder oss til å samarbeide med henne.

Ser fram til nye oppgaver

– Jeg gleder meg stort til å ta fatt på oppgavene i Geno, og ser frem til å videreutvikle selskapet i tett samarbeid med de ansatte og styret. Geno har gjennom et langsiktig målrettet arbeid en helt unik posisjon i markedet, hvor internasjonale kunder i stadig større grad etterspør Geno sine produkter. Det blir viktig for meg å legge rammene til rette for at Geno skal kunne fortsette sin gode utvikling og styrke sin posisjon internasjonalt, sier påtroppende adm.dir. i Geno, Kristin Malonæs.

– Kristin Malonæs tiltrer stillingen som administrerende direktør i Geno SA 1. mars 2020. Nåværende adm.dir. Sverre Bjørnstad fratrer ved nyttår og fram til mars fungerer økonomisjef Lars Skramstad som daglig leder i selskapet, avslutter styreleder Jan Ole Mellby.

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes

wiadomosciprasowe · 5 years ago

Text

Storfeavl for bedre liv for både folk og fe

https://www.y6.no/storfeavl-for-bedre-liv-for-bade-folk-og-fe/

Storfeavl for bedre liv for både folk og fe

Frisk og fruktbar NRF-ku på beite. Foto: Lars Martin Bøe Dato: 27-03-2020 07:00 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Storfeavl for bedre liv for både folk og fe Kategori: , Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

Beskyttelse av liv og helse er mål nr 1 for myndigheter og befolkning over hele verden i de krevende tider vi står i knyttet til bekjempelse av koronaviruset. I debatten har antibiotikaresistens hos mennesker kommet frem som et viktig tema, når det gjelder muligheten for å behandle følgesykdommer av koronaen. Vi er glade for at denne debatten reises både nasjonalt og internasjonalt.

– I Geno driver vi med avl på NRF-kua (Norsk Rødt Fe), og fra midten av 1970-tallet har det i avlsarbeidet blitt arbeidet målbevisst med å velge de oksene og kuene som gir de friskeste avkommene og døtre med god fruktbarhet, sier adm.dir. Kristin Malonæs i Geno. – Det norske avlsopplegget på Norsk Rødt Fe kjennetegnes ved at vi vektlegger mange egenskaper og ikke spisser oss inn på noen få produksjonsegenskaper, fortsetter hun.

Ultragrønn avl

– Å legge vekt på helse og fruktbarhet i avlen har vært et riktig strategisk grep. Av utenlandske fagfolk har avlssystemet for kombikua NRF blitt karakterisert som ultragrønt, noe vi ser på som en anerkjennelse. Brede avlsmål for å sikre både god dyrevelferd, friske dyr for bonden og trygg og god mat for forbrukeren, er noe som også karakteriserer husdyravl på de øvrige husdyrartene i Norge, sier Malonæs. – Friske dyr som ikke trenger veterinærbehandling er et viktig mål og et gode for både folk og fe. Om dyra likevel blir syke iblant, blir de behandlet av veterinær under strenge regler for bruk av antibiotika. Her har husdyrmedisinen og humanmedisinen samme mål, minst mulig og riktig bruk av antibiotika for å hindre utvikling av motstandskraft (resistens) mot antibiotika.

Redusert bruk av antibiotika

Den gunstige situasjonen for bruk av antibiotika i husdyr-Norge er et resultat av at norske husdyrprodusenter, avlsorganisasjonene og dyrehelsepersonell allerede på 1990-tallet gjorde grep for å redusere forbruket, fortsetter Kristin Malonæs, og Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens satte mål om at forbruket til matproduserende dyr skulle reduseres ytterligere med 10 prosent fra 2013 til 2020. NORM-VET 2018 viste at nedgangen i antibiotikaforbruket i husdyrproduksjon var på hele 17 % fra 2013 til 2018.

– Målet om redusert antibiotikabruk i landbruket har ført til en endring i behandlingsstrategier, bedre forebyggende helsearbeid og økt vektlegging av helse i avlsarbeidet, sier Geno-direktøren.

Norge først i verden med avl for bedre helse hos storfe

– Den avlsmessige fremgangen innenfor helseegenskaper bør nevnes som en viktig driver i denne positive utviklingen. Helt siden 1978 har jurhelse vært inkludert i avlsmålene for NRF-kua, noe som har bidratt til en anselig nedgang i antall veterinærbehandlinger og antibiotikaforbuk i løpet av de siste 30 årene. Internasjonale forsøk har de siste årene vist at NRF-kyr er både friskere og mer fruktbare enn andre kyr. Utenlandske besøkende blir imponert over arbeidet vårt i Norge med å redusere og forebygge sykdom, den norske bondens vilje og evne til å registrere data, satsingen på forebyggende helsearbeid gjennom helsetjenester for ulike dyreslag og det lave forbruket av antibiotika og øvrige legemidler, avslutter Kristin Malonæs, adm.dir. i Geno SA.

Friske dyr etterspørres internasjonalt

– «Avler for bedre liv» er misjonen til Geno, og vi vil i fremtiden fortsette fokuset på helse i vårt avlsarbeid, fordi det gir gode effekter både for dyra, bonden og forbrukeren. Denne satsingen gjør at bonden kan bruke tiden sin på friske dyr og forbrukeren kan være trygg på at maten er bra for helsa. Internasjonalt opplever vi en økende etterspørsel etter å benytte NRF i krysning med andre raser nettopp for å oppnå mer holdbare dyr og bedre helse i besetningen. Vi ønsker å bidra overfor verden med våre bærekraftige løsninger!- avslutter adm.dir. Kristin Malonæs i Geno SA.

Rapporter viser at antibiotikaforbruket i Norge er svært lavt sammenlignet med i andre land.

Se mer info om dette hos Animalia i Kjøttets tilstand 2019, side 65 figur 2.6.d Salg av antibiotika til matproduserende dyr i 31 europeiske land.

Se også Husdyrnæringas felles handlingsplan her (figur 1, s.7)

Se dokumentasjon om salg av antibiotika til matprodusenrende husdyr på side 51 figur 33 i rapport fra European Medicine

Kilde: Pressekontor Geno SA – PRESSEMELDING –

————

www.geno.no

www.genoglobal.com

Hashtags: # #Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri Bedriftsinformasjon Vitenskap, teknikk Jordbruk, landbruk, fiskeri

#Bedriftsinformasjon Vitenskap #fiskeri #Geno SA #landbruk #teknikk Jordbruk #Pressemeldinger

0 notes