#å nå andre sine mål

[trenogmat]

Våre ferdigretter er også for deg som tenker at det ikke er det - Trenogmat

Det gjør oss stolte når vi ser at maten vår bidrar til å nå andre sine mål. Det å høre fra kunder av oss som har prestert der de ønsket å prestere er virkelig vår motivasjon og drivkraft til å fortsette å lage gode, næringsrike og sunne ferdigretter for alle som trenger det! Og ja, jeg snakker også til deg. Du som kanskje ikke tenker at du er på et så høyt nivå at du kan begynne å bestille skreddersydd mat.. Men det er så absolutt ikke noe visst nivå du må nå for å gjøre det. Tvert i mot. Faktisk kommer du bare nærmere og nærmere ditt eget mål ved å spise godt og sunt – uansett startpunkt. Hvem er det som har sagt at en matplan er forbeholdt de som skal prestere på høyt nivå? Ikke vi hvert fall. Vår mat er for absolutt alle!

[grafodei]

Fra Tunet | Dag Tre.

Slagordet til Trøndertun er “Drøm på alvor”, noe som det ser ut til at i alle fall lærerne tar seriøst. Et gjengående tema er ideen om å gå etter det man vil, og å jobbe hardt for å nå sine mål uansett hvor usannsynlig det måtte være. Morgensamlingen handlet om akkurat dette, med en historie om hva en av lærerne gjorde da han var på vår alder; og istedenfor å gjøre det som kanskje ville vært det naturlige valget, så valgte han å følge sine drømmer. Å drømme på alvor.

Akkurat dette med å følge sine drømmer er noe jeg har tenkt en del på i ca. ett år og et halvt før jeg i det hele tatt startet på Trøndertun, men jeg tror at jeg vil gå litt dypere inn på akkurat det temaet en annen dag.

Etter morgensamlingen var det tid for brann-øvelse, noe som gikk temmelig greit for seg, men det er også tydelig at enkelte elever på Trøndertun sliter med å holde seg i ro uten direkte stimulans for lengre enn to minutter. Flere elever begynte å danse, å gå igjennom akrobatiske øvelser, og å synge mens vi sto utenfor bygget og ventet på tillatelse til å gå inn igjen. Hyperaktivitet er definitivt ikke noe jeg deler med de andre elevene her.

Dagen videre hadde ikke så mye som foregikk utenom en lengre samtale om miljø og ansvar, som endte opp med å ta en litt merkelig vending da vi begynte å diskutere temaer rundt sosial-antropologi. Folkene på denne skolen forvirrer meg, både elever og lærere, men det er definitivt ikke en negativ ting. Det er en endeløs kilde til underholdning. 

Etter middagen (som besto av kanskje den beste pølsegratengen jeg noensinne har smakt) så brukte jeg resten av dagen på å vandre rundt på området. Det er egentlig merkelig hvor raskt jeg har vendt meg til å bo her, noe som det virker som om jeg deler med mange av de andre elevene på tunet. 

Nå er vi riktignok bare i den første introduksjonsuken, men jeg har et stort håp om at dette vil være et veldig godt år. 

I morgen er en ny dag. 

[elerno3]

Beherske Presentasjonsteknikker og Å Omfavne Coaching Ledelsesstil for Effektiv Kommunikasjon og Vekst

Tenk deg å stå foran en mengde, alle øyne på deg, mens du holder en presentasjon som ikke bare informerer, men også fanger og inspirerer. Presentasjonsteknikker og ledelsesstiler er avgjørende både i personlige og profesjonelle sammenhenger, hvor effektiv kommunikasjon og veiledning kan føre til enestående suksess. Denne artikkelen utforsker detaljene i å mestre presentasjonsteknikker og å adoptere en coaching ledelsesstil, og gir innsikt i hvordan disse ferdighetene kan transformere din evne til å knytte bånd til og lede andre.

Kunsten av Presentasjonsteknikk

Evnen til å presentere effektivt er en ferdighet som kan ha stor innvirkning på ens karriere og personlige vekst. Enten du er en forretningsprofesjonell, pedagog eller offentlig taler, er det essensielt å mestre presentasjonsteknikk. Det handler om mer enn bare å formidle informasjon; det handler om å engasjere publikum, gjøre budskapet ditt minneverdig og inspirere til handling.

En nøkkelkomponent i presentasjonsteknikk er å forstå publikum ditt. Å tilpasse innholdet ditt for å møte deres behov og forventninger sikrer at budskapet ditt resonerer. I tillegg kan bruk av historiefortelling være et kraftig verktøy. Historier skaper emosjonelle forbindelser, lederkurs på nett noe som gjør informasjonen mer relaterbar og minneverdig. Å inkludere visuelle hjelpemidler, som lysbilder eller videoer, kan også forbedre forståelse og hukommelse. Å øve på leveransen din er en annen avgjørende komponent. Øving bidrar til å bygge selvtillit og finpusse budskapet ditt, slik at du formidler det effektivt.

I tillegg spiller kroppsspråk og stemmevariasjon viktige roller i å fange publikums oppmerksomhet. Gester, øyekontakt og bevegelse kan understreke poenger og holde publikum engasjert. Å variere tone, pitch og tempo kan også opprettholde interessen og fremheve nøkkelinformasjon. Ved å mestre disse teknikkene kan du forvandle en kjedelig presentasjon til en engasjerende og innflytelsesrik opplevelse.

Kraften i Coaching Ledelsesstil

Innen ledelse skiller coaching ledelsesstil seg ut for sitt fokus på vekst, utvikling og empowerment. I motsetning til tradisjonelle autoritære stiler, prioriterer coaching ledelse de individuelle behovene til teammedlemmer, og fremmer et støttende og samarbeidsvillig miljø. Denne tilnærmingen forbedrer ikke bare ytelsen, men bygger også sterke, tillitsfulle relasjoner.

Å adoptere en coaching ledelsesstil involverer flere viktige praksiser. Først og fremst er aktiv lytting avgjørende. Ledere må genuint lytte til sine teammedlemmer, forstå deres styrker, svakheter og ambisjoner. Dette gjør det mulig for ledere å gi personlig veiledning og støtte. I tillegg oppmuntrer åpne spørsmål til selvrefleksjon og kritisk tenkning, noe som hjelper teammedlemmer med å utvikle problemløsningsferdigheter og selvtillit.

En annen kritisk aspekt er å gi konstruktiv tilbakemelding. I stedet for å fokusere utelukkende på hva som må forbedres, kurs i ledelse på nett fremhever coaching ledere hva som gjøres bra og hvordan det kan videreutvikles. Denne positive forsterkningen fremmer motivasjon og engasjement. Å sette klare, oppnåelige mål og gi de nødvendige ressursene og støtten for å nå dem er også essensielt. Ved å gjøre det, gir ledere teamene sine mulighet til å ta eierskap over sin egen vekst og suksess.

Synergien Mellom Presentasjonsteknikk og Coaching Ledelsesstil

Integrasjonen av effektive presentasjonsteknikker og en coaching ledelsesstil kan skape en kraftig synergi, som forbedrer kommunikasjon og ledelseseffektivitet. Når ledere mestrer presentasjonsteknikker, kan de formidle sin visjon, mål og tilbakemeldinger mer klart og overbevisende. Dette sikrer at teammedlemmer forstår og er i tråd med de organisatoriske målene.

På samme måte forbedrer en coaching ledelsesstil presentasjoner ved å fremme et miljø der teammedlemmer føler seg respektert og hørt. Når teammedlemmer er motiverte til å dele sine ideer og tilbakemeldinger, blir presentasjoner mer interaktive og engasjerende. Denne samarbeidsmetoden forbedrer ikke bare kvaliteten på innholdet, men styrker også teamets forbindelse og engasjement for de felles målene.

Konklusjon

For mer innsikt og ressurser om effektive presentasjons- og ledelsesteknikker, besøk elerno.no. Å mestre presentasjonsteknikker og å omfavne en coaching ledelsesstil er essensielle ferdigheter for alle som ønsker å forbedre sin kommunikasjon og ledelseskompetanse. Disse praksisene forbedrer ikke bare individuell ytelse, men fremmer også en positiv og produktiv organisasjonskultur. Ved å integrere disse ferdighetene, kan ledere inspirere, motivere og veilede sine team til å oppnå større suksess.

[dittdrivhus]

Minidrivhus — Dyrke avlinger på en mindre plass?

I dagens verden, hvor byliv ofte betyr begrenset hageplass, kan det være utfordrende å finne effektive måter å dyrke dine egne avlinger på. Heldigvis tilbyr et mini drivhus, eller minidrivhus, en utmerket løsning. Disse kompakte strukturene lar deg nyte fordelene med et tradisjonelt drivhus, men på en mindre, mer håndterlig plass. La oss utforske hvordan et mini drivhus kan hjelpe deg å dyrke avlinger effektivt, selv om plassen din er begrenset.

Hva er et Mini Drivhus? Et mini drivhus er en mindre versjon av et tradisjonelt drivhus. Det gir et kontrollert miljø hvor du kan dyrke planter, og beskytte dem mot ugunstige værforhold og skadedyr. Mini drivhus kommer i forskjellige former og størrelser, noe som gjør dem egnet for terrasser, balkonger eller små hagerom. Til tross for størrelsen gir de mange av de samme fordelene som større drivhus.

Fordeler med et Mini Drivhus Plasseffektivitet

En av de viktigste fordelene med en mini drivhus er dens evne til å passe inn i mindre rom. Enten du har en bitteliten hage, en balkong eller til og med bare et solfylt hjørne, kan en mini drivhus plasseres nesten hvor som helst. Dette gjør den ideell for byboere som ønsker å dyrke sine egne grønnsaker, urter eller blomster, men mangler plass til et drivhus i full størrelse.

Forlenget vekstsesong

Som tradisjonelle drivhus forlenger mini drivhus vekstsesongen. Ved å gi et varmt og stabilt miljø kan du begynne å plante tidligere på våren og fortsette å vokse langt utover høsten. Dette betyr at du kan nyte ferske råvarer og vakre blomster i en lengre periode hvert år.

Beskyttelse mot elementene

Et mini drivhus beskytter plantene dine mot tøffe værforhold, som kraftig regn, sterk vind og frost. Denne beskyttelsen sikrer at plantene dine kan trives uten å bli skadet av elementene, noe som fører til sunnere vekst og høyere avling.

Skadedyrbekjempelse

Ved å dyrke plantene dine inne i et mini drivhus kan du redusere risikoen for skadedyrsangrep betraktelig. Det lukkede miljøet gjør det vanskeligere for skadedyr å nå plantene dine, slik at du kan opprettholde en sunnere hage med færre plantevernmidler.

Typer Mini Drivhus Mini drivhus kommer i ulike design, hver tilpasset ulike behov og rom:

Bærbare drivhus

Disse er lette og kan enkelt flyttes rundt. De er perfekte for leietakere eller de som liker å omorganisere hageplassen ofte.

Kalde rammer

Kalde rammer er lavt-til-bakken strukturer som beskytter frøplanter og unge planter. De er flotte for å starte planter tidlig i sesongen og kan brukes til å herde av planter før du transplanterer dem inn i hagen din.

Lean-to drivhus

Disse mini-drivhusene festes på siden av en bygning, og bruker eksisterende vegger som støtte. De er ideelle for å maksimere plass og kan enkelt integreres i hjemmet ditt.

Velge riktig Mini Drivhus Når du velger en mini drivhus, bør du vurdere følgende faktorer:

Rom

Mål området der du planlegger å plassere din mini drivhus for å sikre at den passer komfortabelt. Husk at du trenger nok plass til å få tilgang til og arbeide inne i drivhuset.

Materialer

Mini drivhus kan lages av forskjellige materialer, inkludert plast, glass og polykarbonat. Velg et materiale som passer ditt klima og budsjett. Polykarbonat er ofte foretrukket for sin holdbarhet og isolasjonsegenskaper.

Ventilasjon

God ventilasjon er avgjørende for å opprettholde et sunt oppvekstmiljø. Se etter mini drivhus med justerbare ventiler eller vinduer for å kontrollere luftstrøm og temperatur.

Enkel montering

Noen mini drivhus krever mer kompleks montering enn andre. Vurder dine DIY-ferdigheter og velg en modell som du enkelt kan sette sammen.

Et mini drivhus er en utmerket investering for alle som ønsker å dyrke avlinger på en mindre plass. Disse kompakte drivhusene tilbyr alle fordelene til et tradisjonelt drivhus, inkludert utvidede vekstsesonger, beskyttelse mot elementene og forbedret skadedyrkontroll. Ved å velge riktig mini drivhus for din plass og behov, kan du nyte ferske, hjemmedyrkede produkter og vakre planter, uansett hvor begrenset hagearealet ditt måtte være. Besøk Ditt Drivhus i dag for å finne det perfekte minidrivhuset til hjemmet ditt og begynne å høste fruktene av drivhushagearbeid.

[drakternfl2]

Cincinnati Bengals har fortsatt som mål å vinne Super Bowl

I de siste to sesongene har ingen andre lag vært i stand til å forhindre Kansas City Chiefs fra å vinne mesterskapet. Philadelphia Eagles og San Francisco 49ers er laget som angrer mest på fansen. Cincinnati Bengals har ikke deltatt i finalen de siste to årene, men de tapte mot Los Angles Rams og gikk glipp av Super Bowl. Nå har ikke den unge quarterbacken Joe Burrow glemt mesterskapsmålet sitt. Hans Cincinnati Bengals Drakter gikk glipp av sluttspillet forrige sesong.

Sluttspillet er mål nummer én for Cincinnati Bengals, men laget pådro seg alvorlige skader forrige sesong. Til og med quarterback Joe Burrow ble skadet og gikk glipp av kampen. Joe Burrow, som har kommet seg etter skade og returnert til Cincinnati Bengals, trenger også en prosess for prestasjonene sine. Super Bowl-toeren er skjebnebestemt til å bli glemt av for mange fans, og bare mesteren vil bli husket av fansen. Cincinnati Bengals har ikke glemt målet om å vinne mesterskapet, og laget trenger også desperat en mesterskapsære. Som andre lag kan de bare se Kansas City Chiefs vinne mesterskapet, og quarterback Patrick Mahomes leder laget til tre Super Bowls. Selv quarterback Joe Burrow beklaget en slik bragd, og han håpet også at han kunne lede Cincinnati Bengals til mesterskapsutmerkelser.

Ulike lag og forskjellige NFL Drakter vil ha forskjellige karrierer blant quarterbacks. Ettersom NFL annonserte en økning i lønnstaket, er Cincinnati Bengals også et av de glade lagene. De har cap space å bytte, og de må vurdere virkningen av Joe Burrow og Ja'Marr Chase på cap space. Dette er alle spørsmål Cincinnati Bengals må møte når de beveger seg mot mesterskapsmålet sitt, og bare en komplett liste kan skille seg ut gjennom sesongen.

[ingjabykuben]

På leting etter forståelse

Fot i bakken: uke 1/2

Hei du, vi er Ingvild og Maija, to designstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo som jobber med et prosjekt nå sammen med Bykuben i Oslo kommune om nabolag, fellesskap og medvirkning til sosial bærekraft i byen. De har blant annet pilotprosjekter som heter Levende gater: https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/levende-gater/#gref.

Vår oppgave er å svare på en bestilling fra Oslo kommune om en nabolagsportal som skal bidra til å bygge gode og levende nabolag som grunnlag for bærekraft (sosial og klimamessig), medvirkning og samskaping.

Vi har jobbet i to uker med dette og omsider klart å formulere hvor i prosjektet vi plasserer oss: Individet er den minste organismen i økosystemet Oslo. For at Oslo kommune skal kunne nå sine mål om å skape et meningsfullt organisert fellesskap for samskaping og medvirkning i Oslos nabolag tror vi individets behov og ideer er viktig å forstå. Vi tror at kommunen gjennom dette kan svare på behovene til innbyggerne og designe noe holdbart og inspirerende som gir individet handlingsrom og en plattform for ideene sine. Dette kan være i form av piloter/prototyper og workshops som utforsker terskel for aktivitet, forhold mellom naboer og forhold mellom private arealer og fellesarealer. Denne innsikten tilfører designløsninger som retter seg mot de nære interaksjonene og inspirasjon. Hvor og hvordan sås frøet for aktivitet?

Sammen med to andre grupper som jobber på samme brief planlegger vi å levere en helhet som svarer på ulike perspektiver og nivåer av briefed. Vi jobber altså med individet, en annen gruppe med nabolaget gjennom kollektivisme, møteplasser og tjeneste økonomi og den tredje med bydel, skalering på tvers og informasjon. 

Måten vi vil jobbe med dette på er ved å undersøke følgende:

FORHOLD PRIVATE AREALER OG FELLESAREALER

Kommunikasjon

Fysiske rom

Abstrakte rom

FORHOLD MELLOM NABOER

Fellesskap

Språk

Oppførsel

TERSKEL FOR AKTIVITET

Ansvar og barrierer

Ønsker

Verdier

Hittil har det tatt form av ett intervju som bød på innsikt i hvordan en velfungerende nabolag som Kampen har å by på av erfaringer. Vi fikk også perspektiver på hvordan individet fungerer i fellesskapet og hvilke arenaer som trengs for aktivitet. Hvem er inkludert og hvem er ekskludert er i informantens øyne en vanskelig balansegang. 

Nøkkelfunn:

Nabolag kan bli så attraktive at man ikke lenger føler tilhørighet.

Det må finnes gode tilbud i alle nabolag.

Skolen og barneaktiviteter er en velfungerende platform.

Deltakelse i felleskap er en luksus som tillhører øvre middelklasse.

Veien videre blir å gjennomføre en innsiktsworkshop i ettermiddag i min bakgård, samt en aktivitet på taket til Sio siloen i løpet av påsken. Den samme dagen har vi planlagt et intervju med en som har søkt midler hos kommunen mange ganger. Vi håper også å få lest en del. Mest av alt blir det godt å nyte solen og noen fridager før vi fortsetter med noe design research første uken etter påske parallellt med å begynne å lete etter mulighetsrom og How might we?- spørsmål for å klare å scope informasjonen vi har fått til å bli grobunn for ting som kan testes. 

God påske!

[mikavalen]

Oppsummering av rapporten Status ungdom og kosthold, og intervju med masterstudent i samfunnsernæring

Sunn ungdomsmat er et treårig prosjekt med mål om å få ungdom til å spise mer i tråd med kostrådene. Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen og styrt av Opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd. Prosjektet bygger på erfaring fra Skolematprosjektet 2016 (Helsedirektoratet). Helsedirektoratets kostråd og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 danner kunnskapsgrunnlaget for prosjektet. Handlingsplanen setter konkrete mål som redusert inntak av sukker, fett og salt, økt inntak av frukt, grønnsaker og fisk, økt andel som har kjennskap til og følger kostrådene, samt økt andel som spiser frokost hver dag. Ut ifra disse har prosjektet satt følgende mål: 

1. Økt kjennskap til kostrådene

2. Økt forståelse for hvorfor det er viktig å spise sunn mat

3. Økt andel som har et kosthold i tråd med kostrådene

(Opplysningskontorene i landbruket & Norges sjømatråd, 2020)

Her ser du prosjektets nettside: https://www.sunnungdomsmat.no/

Datainnsamlingen i forkant av intervensjonen viste at ungdom har god forståelse av hva som er sunt og usunt. Ungdom har imidlertid begrenset spesifikk kunnskap om kostråd. Mange vet altså at frukt, grønnsaker og fisk er sunt, men vet ikke hvor mye er hvor ofte det er anbefalt å spise de forskjellige matvaregruppene matvaregruppene. Selv om ungdom har mye kunnskap om kosthold, er det en utfordring at mange ikke etterlever dette i praksis. Et interessant (dog ikke overraskende) funn var at ungdom som handler i butikk ofte tar usunne valg (som sukkerholdig brus, energidrikker, boller eller energibarer).

For å engasjere ungdommen ble det arrangert konkurranser som kunne bidra til mer kunnskap og økt bevissthet om sunt og variert kosthold. 

Arbeidsgruppen var i kontinuerlig dialog med matvarebransjen og delte innsikter fra konkurransene. Denne erfaringsutvekslingen åpnet opp for å belyse mulighetsrommet mot ungdom og deres foreldre, og gjennom dette promotere et sunnere kosthold. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold danner grunnlaget for mer tverrsektorielt samarbeid for oppnå målene i de ulike innsatsområdene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).

Et samarbeid på tvers av sektorer anbefales også i Helsedirektoratets veiviser for kommunen for lokale folkehelsetiltak.

(https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/ernaering-lokalt-folkehelsearbeid)

Man kan intuitivt forstå hvorfor ungdom lærer bedre gjennom aktivitet og medvirkning. I Albert Banduras theory of self-efficacy er individets mestringstillit bak en aktivitet avgjørende for motivasjonen til å utføre aktiviteten (Kilde). 

Decis og Ryans (2000) selvbestemmelsteori argumenterer for at handlinger drevet av indre motivasjon er mer langvarige og konsekvente enn handlinger drevet av ytre motivasjon som belønning og straff. Teorien går ut ifra at individet forsøker å tilfredsstille tre grunnbehov i utføringen av en handling - selvbestemmelse, (anerkjennelse for egen) kompetanse og (sosial) tilhørighet. 

Resultatene til prosjektet viste at flere (59% i 2020) blant ungdommene mente de hadde kjennskap til kostrådene etter prosjektet sammenlignet med før (48% i 2018). Det var også flere som oppfattet at man bør følge kostrådene for å minske risikoen for sykdommer senere i livet (fra 55% til 73%). Flere mente at man bør spise fem porsjoner med grønnsaker, frukt og bær hver dag (fra 49% til 60%), likevel trodde 68% av utvalget at de spiser mindre enn fem porsjoner. Mange (60%) trodde derimot at de spiste omtrent det som er anbefalt av grove kornprodukter, mens 65% mente de inntok magre meieriprodukter i tråd med anbefalingene.

Blant de som deltok i konkurransene var det betydelig flere som sa at de spiste i tråd med kostrådene enn blant de som ikke deltok. Likevel var det minimal endring innad i gruppen av de som deltok fra 2018 til 2020. Altså, de som deltok spiste sunnere enn de som ikke deltok. Men de som deltok spiste ikke sunnere etter tre år. Dette overrasket meg. Blant de som ikke deltok var oppgitt fiskeinntak lite endret. Etter de tre årene var det færre (fra 53% til 42%) som oppga å følge anbefalingene for frukt og grønt. Innenfor denne gruppen var det flere (fra 19% til 25%) som trodde de spiste mer enn anbefalt mengde grove kornprodukter; det samme gjaldt for meieriprodukter (fra 30% til 35%). For å forklare funnene må man se på hvordan undersøkelsen var bygget opp. Det er ikke uvanlig med feilrapportering (over- eller underestimering) i spørreundersøkelser (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25719780/). Spørreskjemaets innhold og omstendighetene rundt utfyllelsen er viktig. Deltakere kan for eksempel bli fristet til å gi et “korrekt” svar. Utvalgets størrelse og sammensetning kan også ha betydning for resultatene ved å gi utslag i skjeve målinger (lav reliabilitet). Spørreundersøkelsen er forøvrig mer en evaluering av prosjektets måloppnåelse enn en forskningsstudie. 

(Selection bias: Si at jeg har en spørreundersøkelse om telefonangst i befolkningen, og bestemmer meg for å ringe rundt til folk for å samle data. De aller fleste som svarer oppgir at de ikke har telefonangst. Mange av de som har telefonangst har unngått å ta telefonen og blir derfor ikke med i undersøkelsen. Resultatet mitt blir derfor at de 99% av utvalget ikke har telefonangst.)

Konklusjon? Konkurranse (og sosial aktivitet) ser ut til å være gode virkemidler for engasjere ungdom og bidro til at deltakerne spiste sunnere innenfor perioden studien foregikk. Aktivitetene bidro derimot ikke til varige forandringer i spisevaner. En forklaring kan være at individer blir påvirket av veldig mange faktorer rundt seg. For ungdom kan det være familie, i økende grad venner, reklame, sosiale medier eller rett og slett “good old habit”.

Sosiale medier blir trukket frem som et viktig medium for å nå de unge. Produsent og rådgiver i Splay One, Elin Sætre Haukvik forklarer:

“Derfor er det viktig å være på YouTube, og sette sammen en konstellasjon YouTubere som til sammen når ut til ulike personligheter. Ungdom søker etter innhold som er relevant. Ved å bruke YouTubere, som er store forbilder, blir tematikken relevant for ungdommene.”

Youtuber Randulle snakker om viktigheten av å gjøre mat relevant for ungdommer: “Jeg tenker at målgruppen er opptatt av å få i seg skikkelig mat som hjelper dem å nå sine mål. For min del vet jeg om mange gutter og jenter som driver med idrett. De som vil nå langt, setter nok kostholdet høyt for å nå målene sine.”

Videre i rapporten gis det anbefalinger for hvordan det er mulig å påvirke ungdommer til å gjøre sunne valg, for eksempel ved å gjøre innholdet underholdende, engasjerende og relevant for dem. I stedet for å gi pekefinger, kan man involvere ungdommen, gjerne gjennom at ungdom selv utveksler kunnskap og erfaringer. For eksempel ved å dele matoppskrifter på Instagram og YouTube. 

---

Intervju med min kollega Siyamali Gananathan, masterstudent i samfunnsernæring ved OsloMet. 

Hva studerer du nå og har du studert tidigere? 

Jeg går siste året av masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet. Før dette studerte jeg ernæringsfysiologi i Tromsø. Jeg hadde mer lyst til å jobbe med forebygging på samfunnsnivå enn klinisk, individuelt rettet ernæringsarbeid. 

Er det noen temaer du er spesielt interessert i? 

Kanskje menneskerettigheter. Jeg syntes emnet ernæring og menneskerettigheter var veldig interessant.

Hva skriver du om i masteroppgaven? 

Jeg skriver om kosthold og ernæring på barnevernsinstitusjoner. I den sammenhengen ser jeg også på kunnskapene til de ansatte på institusjonene. Jeg er akkurat blitt ferdig med å transkribere intervjuer av de ansatte. 

Hvordan foregikk intervjuene? Og fant du ut av noe?

Intervjuene er kvalitative. Jeg hadde en liste med forhåndsskrevne spørsmål,og la til noen underveis. Det kom frem i intervjuene at de ansatte var opptatt av budsjett og økonomi. Døgnrytme også. Vi la derfor til spørsmål om disse temaene. Da vi pilottestet spørreskjemaet forstod vi at vi måtte kutte det ned litt. Det lengste intervjuet var på rundt to timer. Så det tok sin tid å transkribere dette. 

Intervjuene viser at kunnskapen og ferdighetene blant de ansatte kan variere ganske mye. Noen institusjoner har også mer fastsatt struktur for måltider og menyer, mens det er mer valgfritt i andre, for eksempel når det gjelder grønnsaker og type fett som blir brukt. Vi ser at kunnskapene kan gjenspeile seg i innhandling og tilbereding av måltidene, men det er ikke alltid. 

Hva kan de innsamlede dataene fra intervjuene brukes til? 

Til å analysere og kategorisere utfordringene på institusjonene. Vi kan se hva som er likt og ulikt, hva som fungerer eller ikke fungerer, og gi generelle anbefalinger på bakgrunn av dette. 

Hvordan er masterutdanning sammenlignet med bachelorutdanning? 

Det er ganske likt, men selvfølgelig mer komplisert. Blant emner jeg har hatt er menneskerettigheter og 'Overvekt og de store folkesykdommene'. 

Hva vil du jobbe med i fremtiden? 

Det kommer an på hvilken jobb jeg får rett etter studiene, men jeg håper på sikt å jobbe med forebygging for eksempel i Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet. 

Hvordan er studiehverdagen din nå under pandemien?

Det var mer utfordrende i begynnelsen. Nå går det ganske greit. 

[louiseogandreageitmyra-blog]

Intervju med Andreas Viestad

Hallo dere! :)

Det er jo litt spesielle tider vi er i nå, og den siste tiden i praksis har vært litt annerledes enn det som var planlagt. Nå er vi på siste dagen av praksistiden vår hos Geitmyra, og vi fikk heldigvis til et intervju med ingen andre enn grunnleggeren av Geitmyra, nemlig Andreas Viestad! Med tanke på omstendigheten hadde vi intervjuet over FaceTime. 

Andreas Viestad er jo som sagt grunnleggeren av Geitmyra Matkultursenter for barn, samt faglig ansvarlig. Han er matskribent i Dagbladet Magasinet og medeier i grillrestauranten St. Lars på Bislett. 

Han har skrevet hele 14 kokebøker på norsk, blant dem “Hvordan koke vann”, “Ekte mat”, og “Den store kjøttkokeboka” som er den nyeste han har gitt ut.  Han har også gitt ut bøker i USA som blant annet ”Kitchen of Light” og ”Where Flavor Was Born”. Han er programleder for “En bit av Norge” på TV2, og “New Scandinavian Cooking” som sendes på BBCLifestyle og PBS. 

Foto hentet fra: www.andreasviestad.no

Det var utrolig gøy å få gjort et intervju med Andreas og det var et veldig innholdsrikt intervju hvor samtaleemne også gikk forbi spørsmålene vi hadde skrevet ned. Virkelig en imponerende person med mye å bidra med!

Her får dere lese selv: 

Hva inspirerte deg til å starte Geitmyra Matkultursenter for barn? 

Først og fremst har jeg jobbet og vært interessert i mat hele mitt voksne liv, og jeg har alltid syntes det vært spennende med mat fra hele verden. Vi lever i en tid mat erobrer samfunnet og mye spennende ting skjer innom restaurant. Men det var egentlig spesielt to ting som inspirerte meg:

Jeg overtok vår familiegård på Sørlandet hvor jeg selv fått oppleve å så og dyrke mat. Siden jeg var barn har jeg fisket, plukket sopp og sett mat i sin sammenheng. Maten fra jord til bord så å si.  

Men den andre saken som inspirerte meg var at jeg selv fikk barn. 

Samtidig så jeg en økt interesse for mat og matkultur i samfunnet. Men dette var ikke en verden for barn. Nei, dette var en verden for voksne i middelklasse eller rike folk. Men jeg syntes ikke at noen mennesker, ikke heller barn, skulle ekskluderes fra å få oppleve god mat og matkultur.

Dine/Geitmyras ønsker for fremtiden og deres fokus i 2020. 

Nå er det jo en litt spesiell tid. Men hva vårt mål alltid er, er at ikke bli til en grå fabrikk. Det er jo lett å miste seg selv og sitt særpreg når du prøver å ekspandere. Men vi har et stort fokus på å ikke gjøre det. Vi vil være annerledes, det er det som gjør Geitmyra bra. Vi vil være annerledes fra skolene, men også jobbe for å gjøre skolene bedre. 

Hvilken kompetanse er det man ønsker seg mer av hos Geitmyra? 

Vi har en stor blanding av ulike kompetanser i Geitmyra. Vi har alt fra kokker, til lærere, gartnere, og bønder. Det er kombinasjonen av disse ulike kompetansene som gjør Geitmyra så unikt hvor alle bidrar med unik kunnskap og kan dermed lære hverandre. Per dags dato er det ingen spesiell kompetanse som mangler, men det er jo alltid åpent for å ta inn noe nytt.

Hva er din beste/verste matopplevelse? 

Beste matopplevelse… det første jeg tenker på er sommerstid i Sør Afrika, når jeg har vært flink, og hatt flaks å fått til et skikkelig godt måltid. Å nyte det måltidet sammen med barna, helt uten stress, det er en fantastisk opplevelse. 

Verste opplevelse må ha vært på reise i Spania. Det var en restaurant som tydeligvis skulle ha skikkelig god mat, men når vi kom dit var det mer fokus på det ytre, nesten så du ble ydmyket hvis du ikke hadde slips. Når vi dessuten fikk mat som var sånn middels god, var det en skikkelig skuffelse. 

Er Geitmyra noe du kunne sett for deg å starte opp i andre land også, som f.eks. Sør-Afrika? 

Det hadde vært kjempefint å starte noe lignende i Sør Afrika. Det finnes mange som hadde hatt stor nytte av det her. Dessverre er det mange ting som hadde trengs gjøres annerledes for å kunne starte noe lignende her, så det er nok vanskelig. Geitmyra som konsept hadde nok vært mer overførbart til naboland som Sverige og Danmark. 

I disse corona-tider er mange foreldre hjemme med barna sine. Har du tips på en morsom mat-relatert aktivitet foreldre kan gjøre med barna sine? 

Tenk på de tingene du liker veldig mye selv. Prøv å lag det med ungene! Det tar kanskje 3 ganger så lang tid som hvis du hadde bare gjort det selv, og det blir dobbelt så mye oppvask, men det å få delt sin yndlingsrett med barna, er fantastisk. Barn får jo et helt annet forhold til mat som de vært med og laget selv. De blir nysgjerrige og gira på maten når de fått være med.

[elerno3]

Fremme vekst: Utviklingen av utviklingsintervjuer og lederutviklingskurs

I det pulserende landskapet av faglig utvikling og organisatorisk fremgang har to avgjørende verktøy blitt fremhevet som hjørnesteiner for å fremme talent: utviklingssamtale og lederutviklingskurs. Disse initiativene fungerer som vitale kanaler for individuell framgang og organisatorisk suksess.

Utviklingsintervjuer, som ofte gjennomføres som en del av prestasjonsvurderingsprosesser, har gjennomgått en betydelig transformasjon gjennom årene. Opprinnelig fungerte de som en plattform for tilbakemelding på tidligere prestasjoner, men de har utviklet seg til fremtidsrettede samtaler som har som mål å identifisere styrker, områder for forbedring og karriereaspirasjoner. Denne endringen gjenspeiler en bredere anerkjennelse av betydningen av proaktiv karriereutvikling og kontinuerlig læring.

Et avgjørende aspekt ved utviklingsintervjuer er vektleggingen av konstruktiv tilbakemelding. Ved å gi ansatte håndgripelige innsikter i deres prestasjoner, legger ledere til rette for målrettet ferdighetsutvikling og målsetting. Dette fremmer en kultur preget av ansvarlighet og vekst innen organisasjonen. Videre fremmer den samarbeidsorienterte karakteren av disse samtalene gjennomsiktighet og styrker forholdet mellom ansatt og leder.

Lederutviklingskurs supplerer utviklingsintervjuer ved å tilby strukturerte læringsmuligheter skreddersydd for å dyrke ledelseskompetanse. Disse klassene utstyrer deltakerne med forståelse, ferdigheter og mentalitet som kreves for å håndtere komplekse utfordringer og inspirere andre. Fra kommunikasjon og beslutningstaking til strategisk tenkning og emosjonell intelligens, omfatter disse programmene et bredt spekter av ledelsesmål.

En av de særegne egenskapene til lederutviklingskurs er deres erfaringsbaserte læringsmetode. Gjennom case-studier, rollespilløvelser og simuleringer fra virkeligheten, får deltakerne praktisk innsikt i ledelsesdynamikk. Denne praktiske læringen øker ikke bare kunnskapsretensjonen, men fremmer også en kultur preget av utforskning og innovasjon.

Videre er lederutvikling kurs designet for å være inkluderende og tilgjengelige. Ved å utnytte online plattformer og interaktive moduler kan organisasjoner nå et mangfoldig publikum på tvers av geografiske områder og tidssoner. Denne fleksibiliteten gjør det mulig for ansatte på alle nivåer å engasjere seg i kontinuerlig læring og faglig utvikling, og dermed bidra til å drive talentrørledninger og planleggingsinnsats for etterfølgelse.

  Som organisasjoner streber etter å forbli konkurransedyktige i et stadig skiftende marked, blir integrasjonen av utviklingsintervjuer og lederutviklingskurs stadig mer avgjørende. Ved å justere individuelle aspirasjoner med organisatoriske mål legger disse initiativene grunnlaget for bærekraftig vekst og innovasjon.

Analyse av Elerno avslører et omfattende utvalg av ressurser og programmer som har som mål å lette faglig utvikling og ferdighetsforbedring. Fra personlige coachingsesjoner til virtuelle workshops, tilbyr plattformen mangfoldige veier for enkeltpersoner til å dyrke sine talenter og fremme karrierene sine. Videre skiller dette selskapet seg ut for sitt brukervennlige grensesnitt og interaktive læringsmoduler, som imøtekommer ulike læringsstiler og preferanser.

Avslutning:

Utviklingsintervjuer og lederutviklingskurs representerer uunnværlige søyler innen organisasjonsutvikling og talentstyring. Ved å prioritere kontinuerlig læring og ferdighetsforbedring kan organisasjoner åpne for full mulighet for arbeidsstyrken sin og drive bærekraftig suksess. For å utforske et mangfold av utviklingsmuligheter, besøk elerno.no i dag.

[eliasleandermk]

14. mai

Protagonisten – Lars 18 år (populær) har mange venner, men er slem mot mange, trykker andre ned for at andre skal like han.

Antagonisten – Kjetil 18 år trykker også andre ned for at andre skal like han. Han går i den samme klassen som Lars.

Hovedkonflikt – Etter at Lars har fått kraften til å vite hva folk tenker, skjønner han at de i klassen ikke var vennene hans. Alle tenker stygt om han. Han blir sure på folk og kommer i slåsskamper bare av å høre på hva folk tenker.

Mål- Er å endre det folk tenker om han.

Vendepunkt – er når han innser at den nye kraften hans ikke bare er bra. 

Klimaks – Han skjønner at grunnen til at ingen liker han er fordi han var som Kjetil før han fikk kreftene sine.

Løsning – Han blir gjort om til en bedre person.

                                                   Synopsis

Protagonisten (Lars) er en tenåringsgutt som alltid har vært populær. Han skal nå begynne på en ny skole. Etter første skoledag har han allerede blitt kjent med et par folk i klassen, blant annet Kjetil. Lars får seg et par nye venner i løpet av uka, men han trykker ofte noen folk i klassen ned for at andre skal like han. Kjetil er ikke akkurat vennen til Lars, men han kjenner han litt. Kjetil trykker også andre folk ned for at andre skal like han, men Lars bryr seg ikke og synes han bare er morsom. På slutten av uka blir han og klassen hans invitert på en camping tur for å bli bedre kjent med hverandre. Etter skoledagen drar han til byen for å kjøpe det han trenger til turen, men på gata møter han en mann som ser ut som en uteligger. Lars kaster et par kroner til han. Mannen reiser seg opp og sier at Lars kan få seg et ønske. Lars vet ikke om mannen er seriøs eller om det kanskje er en greie som er vanlig i kulturen hans eller noe, men Lars spiller med og ønsker seg evnen til å vite hva folk tenker. «Det er gjort» sier mannen, hver gang du ser noen i øynene til noen vil du kunne vite hva de tenker. Lars tror ikke at noe har skjedd og går derfor bare videre.

Neste dag drar han til oppmøtestedet tidlig for å møte opp med vennene sine. To av vennene hans er der allerede. Han går bort til dem, men hører en ekstra stemme som hvisker til han at han er irriterende. Lars spør «hvem da?». De ser rart på han. «Dere snakket om at noen var irriterende», sier Lars. Nei sier de, det gjorde de ikke. Lars hører flere stemmer og skjønner fort at det er det de tenker. Etter at resten av klassen har kommet, går de inn i skogen. Lars hører mange rare tanker, han hører folk har det gøy, folk som har det vont, og folk som fantaserer om ting. De er på campingområdet 19:00, hvor de setter opp bål og lavvoer. Rundt bålet leker de nøtt eller sannhet. Lars blir sure på folk av hva de tenker og starter en slåsskamp. De blir fort dratt fra hverandre og nå tenker folk enda mer stygt om han. Han skjønner først nå at folk aldri tenkte bra om han og prøver å gjøre gode gjerninger for å endre det folk tenker om han. Han prøver sitt beste, men han klarer det ikke. Han innser at han ville hatt det mye bedre uten kraften sin. Etter mange uhyggelige opplevelser, kommer Kjetil og bøller med han. Kjetil trykker andre ned for å få andre til å le. Lars blir rasende og angriper Kjetil, men han vinner ikke fordi Kjetil kaster han inn i et tre der han slår hodet. Lars blir tatt til sykehuset og først nå skjønner han hvorfor folk tenker så stygt om han. Før han fikk kreftene sine var han som Kjetil, mot nesten alle sammen. Når han er frisk nok går han til senteret og leter etter uteliggeren som ga han kraften. 

[wiadomosciprasowe]

Sendte mobiltelefoner 30.000 meter til værs - SE VIDEO

https://www.y6.no/sendte-mobiltelefoner-30-000-meter-til-vaers-se-video/

Sendte mobiltelefoner 30.000 meter til værs - SE VIDEO

Dato: 24-04-2015 07:00 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Sendte mobiltelefoner 30.000 meter til værs – SE VIDEO Kategori: , prøv varen gratis stort utvalg billig elektronikk fornøyde kunder elkjøp samsung s6 gopro elkjøp skien kristian hjelbak

Tre kreative karer fra Skien bar på en himmelsk drøm i årevis. Se de unike bildene fra da stuntet deres ble til virkelighet.

– Vil dere være med å sende to mobiler og et kamera 30.000 meter til værs i en ballong?

Kristian Hjelbak i Elkjøp trodde knapt sine egne ører da han nylig ble stilt dette spørsmålet mens han var på jobb.

– Vi fikk et kreativt og artig innspill fra tre lokale entusiaster her i Skien og bestemte oss raskt for at dette var noe vi ville gjøre. Vi var jo litt usikre i starten på om de mente alvor med dette – vi hadde i alle fall aldri hørt om lignende prosjekt – men de insisterte på at dette var noe de skulle få til og da måtte vi jo bare bidra med vårt. Dermed sendte vi to Samsung Galaxy S6-telefoner, samt et GoPro-kamera, på en reise ytterst få teknologiske produkter får mulighet til å være med på, sier Hjelbak, som er varehussjef for Elkjøp Megastore i Skien.

(Videoen også kan lastes ned i bunn av denne artikkelen og kan brukes fritt redaksjonelt)

De to Galaxy-telefonene ble løftet til værs av en værballong fylt med helium, og målet var altså å komme rundt 30.000 meter opp fra jordens overflate.

Ballongen også utstyrt med et GoPro-kamera som sammen med den ene av mobilene filmet hele den spektakulære himmelferden fra start til mål.

– Ville se om det gikk an

– Vi ville rett og slett se om det gikk an for tre hobby-karer å gjennomføre noe slikt og dette er faktisk en drøm vi har hatt lenge. Vi tror ikke det er så veldig mange som har gjort noe lignende og det hele viste seg jo å være veldig moro! Ballongen kjøpte vi på nettet og på forhånd hadde vi tatt i bruk et tjeneste på nett som viste sånn cirka omtrent hvor farkosten kom til å lande. Da fikk vi samtidig en rute for hvor ballongen skulle gå. Faktisk viste det seg underveis at disse beregningene stemte overraskende bra, sier Fredrik Eckholdt – en av karene bak det kreative stuntet.

Når romferden var over sørget så en fallskjerm for at ballongen med telefonene og GoPro-kameraet ble fraktet kontrollert og sikkert ned mot jordens overflate igjen.

Auksjonerer bort den ene telefonen

GPS-senderen som farkosten også var utstyrt med gjorde guttene i stand til å følge ferden meter for meter og gjorde det også mulig å fatt i romfarer-telefonene ved reisens slutt.

– Etter en liten fjelltur greide vi å finne igjen farkosten. Den ene av telefonene ble ødelagt på turen mens den andre var hel og fin og den blir nå auksjonert bort til innekt for Kreftforeningen. Man får altså mulighet til å eie en splitter ny Samsung-telefon som har vært i selveste verdensrommet, samtidig som man støttet en god sak, sier Hjelbak med et smil.

Kilde: Pressekontor Elkjøp Norge – PRESSEMELDING –

————

Elkjøp er et av Nordens største handelsforetak innen forbrukerelektronikk og elektriske husholdningsapparater, og omsatte for NOK 26,9 milliarder i regnskapsåret 2013/14. Driftsresultatet var NOK 1.146 millioner.

Konsernet har etablert detaljistvirksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland og på Færøyene, med hovedforankring rundt stormarkedskonseptet.

Alle de 390 varehusene i Norden får i hovedsak sin vareforsyning fra egen distribusjonsvirksomhet, med sentrallager i Jönköping på 100.000 kvadratmeter.

Ca 10.000 ansatte er sysselsatt i Elkjøp-konsernet, som er eid av britiske Dixons Carphone – en av Europas største forhandlere innen forbrukerelektronikk.

Hashtags: # #prøv varen gratis stort utvalg billig elektronikk fornøyde kunder elkjøp samsung s6 gopro elkjøp skien kristian hjelbak prøv varen gratis stort utvalg billig elektronikk fornøyde kunder elkjøp samsung s6 gopro elkjøp skien kristian hjelbak

[mikavalen]

Jeg fikk hentet pensumboka idag - Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, av Lenette Nielsen (2016). Jeg tenkte å skrive litt om den lengre nede. Jeg håper også på å få intervjuet de andre i prosjektet i løpet av de neste dagene. Det er mye jeg lurer på.

Figur: Modell for helsedeterminanter. Hentet fra: https://www.kreftregisteret.no/Temasider/sosial-ulikhet-og-kreft/

Vi skulle hatt et møte med den ideelle organisasjonen og boligene den drifter på torsdag. Dette blir dessverre utsatt til begynnelsen av februar. I den sammenheng får vi tre kvarter til å presentere. Jeg får ti minutter til å komme med tips og forslag til forbedringer på menyene I forhold til de offisielle kostrådene. Jeg skal snakke litt om hvordan de kan gjøre favorittrettene litt sunnere. Litt om hvordan man kan gjøre grønnsaker og frukt mer fristende. Litt om frokost og kvelds. Også skal jeg presentere to matretter, som jeg håper de vil like.

Jeg ringte til koordinatoren i den ideelle organisasjonen i dag og fikk høre mer om dem og deres arbeid. De drifter visst syv barnevernsinstitusjoner. De gir oss (OsloMet) informanter til studien som nå foregår. Koordinatoren fortalte meg litt om utfordringene de opplever, og situasjonen til barna. De har et ønske om å få kosthold, helse og rutiner mer på dagsorden på institusjonene. Det kan forhåpentligvis OsloMet hjelpe til med.

Organisasjonen driver ideell virksomhet innenfor en rekke felt, blant annet barn og unge, rusomsorg, eldre, og bistands- og nødhjelpsarbeid. De jobber også med barne- og familievern og arrangerer forskjellige aktiviteter og tilbud rettet mot barn, unge og foreldre.

(https://frelsesarmeen.no/barne-og-familievern) 

Nå tenkte jeg å å skrive litt om pensumboka og hvordan den kan være aktuell for matmiljøet på barnevernsinstitusjoner.

Pensumboka tar opp mange temaer som kan være aktuelle. Nielsen åpner med å drøfte “matpraksiser” (matvaner oversatt til norsk?) i hverdagslivet. Mat står for et viktig domene av vår kultur. Våre matvaner er med på å definere oss både kollektivt og som individer. De representerer vår identitet. Forsøkspersoner i en kostintervensjon hvor det ble servert sunn, utradisjonell mat ble overrasket over hvor mye det var på tallerkenen. De hadde regnet med at et sunt måltid skulle være mindre. Selv om de kunne like matrettene, følte de at noe manglet. (Nielsen, s. 28). Dette forsøket illustrerer hvor habituelt vår forhold til mat er. Da jeg var fire år spiste jeg havregryn til frokost hver dag. Jeg lurte på hvorfor broren min alltid fikk brødskiver og jeg havregryn. Jeg tror moren sa noe som “det er fordi han liker brødskiver og du liker havregryn”. Jeg var ikke blitt så mye klokere av forklaringen, men jeg fortsatte å kose meg med havregrynen min.

Kapittelet nevner en veldig interessant undersøkelse om sammenhengen mellom mat og lyst. Metoden som ble brukt kalles experience sampling method. En stor gruppe deltakere ble gitt et elektronisk apparat som gir svake støt på tilfeldige tidspunkter i døgnet. Hver gang deltakerne får støt skal de svare på to spørsmål: 1) Hvilke av disse (oppgitte) aktivitetene gjør du nå, og 2) Hvor befinner du deg følelsesmessig nå (fra veldig lykkelig til veldig ulykkelig). Den grafiske fremstillingen av resultatene viste at deltakerne var gladest under dagens hovedmåltider. Sosialt samvær var et annet høydepunkt. (s.29)

Det blir også tatt opp hvordan opplevelsen av matlaging kan være knyttet til de ulike ressursene man har tilgang på. Mange kan oppleve at økonomien begrenser mulighetene for matlaging. Flere av institusjonene har tatt opp budsjett som en problematisk faktor. Tid er en annen viktig ressurs. Reell eller opplevd tidsfattighet kan gjøre at man velger ferdigmat fremfor å lage mat fra bunn. Energi og humør kan være en annen ressurs. Uten at jeg har forsket på det kan jeg nesten sikkert si at man kjøper mer mat når man går til butikken sulten. Andre ressurser kan være tilgang på kjøkkenredskaper, kunnskap og nettverk (s. 30). 

Videre, beskriver Nielsen hvordan matvaner kan være knyttet til normer. Jeg ville blitt en smule forbløffet hvis jeg var invitert til et bryllup og hovedretten var brødskiver med speilegg. Hadde jeg fått en muslimsk venn på besøk, ville jeg ikke ha servert ham bacon. Det hadde jeg heller ikke gjort hvis vennen min var vegetarianer. Mat knyttes gjerne intuitivt til kjønnsidentitet. Kjøtt og øl blir gjerne sett på som maskulint, mens fisk, grønnsaker og te forbindes med det feminine. Menn kan oppleve at sunn mat er feminin (s. 36-7).

Kapittel fem handler om atferdsmodifiserende kostholdsveiledning. Det innleder med en introduksjon til atferdsteori. I behaviorisme forstås mennesker i lys hvordan de påvirkes av sine ytre omgivelser (stimuli=S). S leder til en respons (R) i handlingsagenten. I operant conditioning legges det til konsekvens (K) , som kan være styrkende eller dempende for responsen ved å være negativ eller positiv. La oss si at Erik er sulten (S) og går til butikken, hvor han får smaksprøve på pizza (S). Denne er så god at han like gjerne kjøper to pizzaer ( R). Han tar også med seg en sjokoladeplate og en cola. Han går hjem og spiser opp alt (K). Etterpå får han dårlig samvittighet for å ikke klare å gå ned i vekt (K). 

Behaviorismen utfordrer altså betydningen av den frie vilje. Teorien har senere blitt erstattet av andre psykologiske tilnærmingsmåter, men den danner et utgangspunkt for å forstå hvor enkelt vi blir påvirket av våre omgivelser. Tenk på reklame for eksempel. 

Modellæring er et annet konsept som blir tatt opp i kapittelet. Vi lærer gjennom å observere andre (rollemodeller) (s. 96). Pepsi betaler millioner av kroner til idrettsstjerner for å fronte den. De ansatte på en barnevernsinstitusjon kan være rollemodeller for ungdommene, og gjennom det påvirke deres valg. 

I kapittel 6 utforskes kognitiv kostvejledning og atferdsterapi. Mens behaviorisme handler om ytre omgivelser og automatikken i vår atferd, fokuserer denne teorien på individets indre liv. For å hjelpe noen til endring må man som kostveileder forstå deres tanker og følelser, og motivere til en indre forandring (s. 115-16). Den kognitive diamant er sammensatt av atferd, følelser, kropp og tanker. Samspillet mellom disse er kompleks dynamikk. Spising er i stor grad en følelsessport (s. 120). Vi hører om de som overspiser for å regulere sine følelser. Eller anorektikere som opplever en følelse av kontroll og mestring ved å unngå å spise for å unngå vektoppgang. Vi belønner oss selv med god mat. Visse retter gir oss gode minner. Senteret for vår lukte-og smakssans i hjernen ligger interessant nok rett ved siden hukommelsessenteret. Mat vekker noe i oss. 

En faktaboks i kapittelet ramser opp vanlige tankefeller. Alt eller intet-tenking skjer når man velger å spise opp hele chipsen siden man like gjerne har spist halve. 

Katastrofetenking vil si at man overdriver de negative konsekvensene av ens handlinger. Man kan dermed underminere sin egen mestringstillit fordi man har "prøvd så mange ganger før". 

Skulle/burde-tyranniet går ut på at man markerer en distanse mellom hva man burde gjøre og hva man kan gjøre. Jeg burde slutte å snuse, men kan ikke fordi jeg studerer og mister konsentrasjonen hvis jeg ikke kan snuse. 

Kapittelet forklarer videre hvordan man i praksis kan jobbe med kostholdsveiledning på en strukturert måte. Blant annet ved å styrke klientens evne til å identifisere negative automatiske tanker. Å forandre disse tanke- og følelsesmønstrene er kjernen i kognitiv kostholdsveiledning.

I kapittel 8 og 9 handler om motivasjonssamtalen og du bestemmer-metoden. I begge metodene settes klienten i førersetet for egen utvikling (s. 156-8). I første rekke er målet å utforske klientens motivasjon, mestringstillit og forståelse for problemet. Nå generaliserer jeg. Men jeg tror ikke ungdom går rundt og tenker på hvordan de kan maksimere sin sunnhet for å leve lengst mulig. Et sunt kosthold kan derimot være et springbrett hvis man er opptatt av trening, utseende, godt humør eller å få mer energi. I denne sammenheng er det viktig å la klienten selv bestemme motivasjon og mål. Veilederen skal ikke ha ambisjoner på vegne av sin klient, men lytte empatisk, ikke-dømmende og åpent, og siden styrke klientens mestringstillit. Det er en dialog mellom partene. De ansatte på institusjonene blir tilnærmet mine klienter. Jeg må først lytte til dem og danne meg et bilde av deres situasjon, og deretter gi råd som går ut ifra deres muligheter og begrensninger. Nå skal ikke jeg akkurat ha en motivasjonssamtale med dem, men metoden kan gi meg et viktig perspektiv.

Kapittel 10 går gjennom kostveiledning med fokus på mindless eating. Når vi spiser lunsj er det fordi vi er sultne og må tilføre kroppen energi. Vi kan ofte spise mat uten en videre "plan". Gjerne fordi det er beleilig, fordi det ligger på bordet, eller fordi man like gjerne har kjøpt det (s. 200). Mindless eating kan også være et resultat av manglende kunnskap, om hvor eksempel hvor mye tilsatt sukker og salt det er i en Big Mac. Vi kan fort bli “mengdeblinde” når vi bestiller eller lager mat. Vi forsøker å tilfredsstille både både vår tunge og våre øyne. Mindsless eating er forklarende for en del forbrukeratferd; en utvidning av begrepet kan være mindless consumerism.

I kapittel 12 handler om kostholdsveiledning for sosialt utsatte. Det er store sosiale forskjeller i helse. Nielsen skriver: “Social udsathed defineres som det forhold, at bestemte kombinationer af risikofaktorer påvirker mennesker gennem længere tid.” (s. 235). Sosialt utsatte kan blant annet være personer med som somatiske (kroppslige) belastninger, for eksempel funksjonshemmede eller demente. Det kan være personer med belastende sosioøkonomiske forhold, for eksempel ved mangel på jobb og utdanning. En annen gruppe kan være personer med belastende personlige og familiære forhold, slik som barn bosatt i barnevernsinstitusjoner.

Her er en link til Helsedirektoratets temaside om sosial ulikhet i helse: https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad

Litteratur:

- Nielsen, L. Kostvejledning - Teorier, metoder og perspektiver, (1. utg./1). Munksgaard.

[hamraninteraksjoner]

Brief #7 Resultat: Vier.VJ

En bit av nettsiden til Vier.Live

Først og fremst tar konseptet vårt utgangspunkt i Ver.Live sin allerede eksisterende nettsiden. Vi har laget hva som vil skje når du klikker deg inn på en konsert. 

Kort forklart

Vier.VJ er en redigeringsplattform som kjører live inne på Vier.Live sin nettside. Man kan følge med på andre som redigerer konserten du ser på, eller man kan redigere konserten imens du ser på den. Alt skjer Live.

De tre modusene

Vi valgte å dele opp konseptet i tre ulike deler: Others, Basic-Mode og Beast-mode. I Others har du muligheten til å følge med på andre sine edits (streams). Der får du en oversikt over hvem som har flest views akkurat nå, hvem av de du følger som streamer edits nå og en “for you” funksjons som baserer seg på hva du pleier å like. For de som helst bare vil slappe av under konserten I Basic Mode har ser du alle kameravinklene live, men ikke mer. For de som ønsker et spesifikt fokus under konserten, eller har lyst til å ha litt kontroll uten at det blir for avansert.  I Beast mode får du en rekke nye funksjoner som gir deg en haug med spennende, nye muligheter for å gjøre liveopplevelsen for deg, og de som ser på, veldig interessant. Her kan man legge til Videoklipp/ overganger/ flere skjermer/ lysmanipulasjon/ effekter/ tekst/ lydklipp etc. For de som ønsker å lære seg en ny egenskap, og å skape noe for seg selv og andre.

Noen refleksjoner

Tanken bak å ha en others funksjon er at den bidrar til å skape en ny rolle i den digitale streaming verden. Vi tenker at her kan bruker ta av, nørde, og bli veldig gode til live regi. Dette kan bidra til å skape engasjement rundt både artister og vier.live, og tiltrekke seg brukere som vanligvis aldri ville nærmet seg en streamingkonsert. 

Vi tenkte å lage en basic mode og en beast mode, først tog fremt, for å ikke skremme vekk nye bruker, og la dem bli litt kjent med programmet først.

Vi hadde som mål å bl.a. gi brukerene inflytelse op opplevelsen. Dette ble ihvertfall gjennomført. 

Hvis du vil teste litt ut prototypen så ta en titt her:

https://xd.adobe.com/view/799c6edd-be33-433c-a217-b4b5060a5fb7-2ccf/

[hermano203]

Torsdag 18.februar innlevering Shop & Go app

Link til appen: 

https://xd.adobe.com/view/bb0c3697-31ff-4bb6-ad4a-f4a7cc56f230-ee5f/

Eksamen del 2 - skisse av byen kjøpesenteret ligger i.

Kampanjeplan:

Tittel: Shop & Go

Kunden: Trafikkville kjøpesenter (TVS)

Situasjonsbeskrivelse

Shop & Go skal være en app som i all hovedsak skal redusere tiden man bruker på kjøpesenteret ved å gi et bredt utvalg av alt kjøpesenteret har å tilby alt i en app. Ved at du får tilgang til hele kjøpesenteret på mobilen så vet nøyaktig hvor du skal og hva du skal ha og slipper å ta opp unødvendig mye tid i parkeringshus og parkeringsplasser som skaper mye kø. Markedsstrategien er enkel forbrukeren får et bredt utvalg av senterets goder og produkter og kan enkelt med noen tastetrykk på mobilen finne sine favoritt produkter, reservere, betale og hente i butikken på senteret. Appen vil gjøre kundene mer bevisst om hva de skal ha på senteret og da drar de rett til butikkene og henter produktene sine og forlater senteret. Dette gjør sentret kunder mer effektive og det skaper et mindre stresset sentre og trafikken til det.

Styrker

Enkel å forstå og oversiktlig app som gir informasjon og et bredt tilbud tilpasset hver enkelt kunde. Det gjør senterhandlingen mer effektiv og biler blir ikke stående flere timer på parkeringsplasser som tidligere skaper kø som videre skaper, trang og liten plass som deretter skaper stress. Denne appen vil skape bedre trafikkavvikling og trafikkflyt.

Svakheter

Det er ingen hjemme leverings muligheter ennå og det kan være vanskelige å se om klær f.eks. passer eller ikke når du kun har bilder og beskrivelser å forholde deg til. Dette er jo selvfølgelig noe du får hjelp med i butikken, men det kan miste litt prinsippet med appen om du må bytte et produkt som du har reservert.

Konkurrenter

Det finnes ikke en app som akkurat denne. Det finnes flere forskjellige kjøpesenter apper, men ingen av dem gir et utvalg av alle produktene på sentret og gir deg muligheten til å klikke og hente og gir deg bord ved restauranter osv. Så langt finnes det ingen store konkurrenter for Trafikkville kjøpesenter app.

Budskapet med slagord

Klikk og hent, slipp og vent

Hvem er målgruppen og hvilke virkemidler blir brukt for å nå den?

Alle aldersgrupper som benytter seg av kjøpesenteret. Et kjøpesenter kan benyttes av alle aldersgrupper, alt fra barn på lekeplasser og lekerom til bestemødre som drikker kafe. Appen er utbygget for å passe alle sentret kunder, men appen blir mest brukt av ungdom og voksne. Så appen blir i hovedsak utbygget og tilpasset ungdom og voksene.

Hvilke medier/kanaler skal brukes?

Siden målgruppen min er i hovedfokus ungdom og voksene så ønsker jeg å reklamere for appen på sosiale medier noe som ikke vil koste penger siden det er på min egen kanal på Instagram, Snapchat, Facebook og andre lignende. Jeg vil også etter hvert sende ut TV-reklamer for appen og senteret  

Tidsplan

Appen er fortsatt under programeringerings fasen og planen er at appen skal være ferdig i slutten av mai.

Budsjett

TV-reklame – 50 000kr

Publisering på sosiale medier – 0kr

Hva er forventningene til kampanjen?

Kortsiktig mål: Appen vil på kortsikt umiddelbart å få sin effekt ved redusert stress og kø for kundene blir mer bevisste og effektive når de kommer til senteret. Det skal bli mindre kø på vei sentret, parkeringshus og bedre oversikt for kundene og senteret.

Langsiktig mål: Trafikkvill kjøpesenter vil bli et mer populært kjøpesenter pga fleksibel app og skape et omdømme som vil blomstre opp. Senteret skal med årene konkurrere på samme nivå som Sandvika storsenter og målet er å bli større.

Adobe XD

Logoen til appen

Som man kan se over så ønsket jeg å lage en logo som ligner på kø og stress som skal forebygges. Hvis man ser på de 2 bildene over av logoen og oppgave bilde så ser man at logoen ligner på trafikkert vei og rør og ligner på trafikkbilde sånn som jeg tolket oppgaven.

Torsdag 4. februar

I dag har jeg jobbet videre med appiden min og har tenkt å lage en kjøpesenter app. Der du kan finne alle produktene som finnes på senteret og finne lokalisjonen til butikken og du kan reservere og hente produktet i butikken. Du får også informasjon om hvor på sentere butikken liggert og hvilken etasje. Du får reserveringsmuligheter og får produktet levert når du kommer til butikken. Hovedmålet med appen er at ting skal gå mer effektivt og redusrere køer.

14. Januar 2021

I dag har vært en en dag for planlegging og ideefase. Jeg har en tanke om å jobbe med en blanding av begge bildene og muligens lage en podcast eller et radioreportasje. Når jeg så svart hvit bilde (kjøp kjøp...) så tenkte jeg umiddelbart på Black Friday som er dag med svært lave tilbud og priser. Bilde ser jeg for meg litt klaustrofobiske scenarioer og muligens litt angst. Jeg vil jobbe neste gang med å finne ut mer om bilde og kanskje lage en problemstilling av bilde som kan bli innhold til podcast/radioreportasje.

[kathrineharsem]

Man kommer ingen vei alene.

Jeg er så heldig, ydmyk, takknemlig og ikke minst stolt av mitt samarbeid med bedriften Fides AS.

FIDES kommer fra latin og betyr tro, tillit, trofasthet og pålitelighet. Dette er egenskaper jeg personlig setter høyt etter å ha levd i snart 32 år. Du kan lese mer om hva Fides står for, og hvordan de hjelper det enkelte mennesket, samt er en viktig verdiskaper for samfunnet her: https://fides.as/om-oss/ 

På grunn av Covid-19 har det vært vanskelig å tatt del i hverdagen til menneskene som hver dag arbeider med sine styrker og svakheter. Likevel tenker jeg ofte på dem, og får motivasjon og inspirasjon av måten de, og selve bedriften arbeider. Jeg gleder meg til denne pandemien roer seg ned, og vi igjen kan åpne opp for møter, aktiviteter, samhandling og prat. Jeg gleder meg til jeg kan bidra med alt jeg ønsker!

I mellomtiden vet jeg at dere heier på meg, akkurat slik jeg heier på hver enkelt av dere! 

Ny sesong, eller kan man egentlig kalle den det? Vi har gjennomført ei helg med konkurranser, på Beitostølen. Førstkommende helg skal vi igjen konkurrere, denne gangen på Sjusjøen. Det blir en sammenslåing av WC som skulle vært arrangert på Lillehammer, og NC som skulle vært arrangert her på Gålå. Nå er det også bestemt at all WC utgår for oss norske frem til nyttår, og tvilsomt også at det blir noe rett over nyttår. I disse tider er man nødt til å ta en helg av gangen, uten å bruke for mye energi på hva som skjer, eller ikke skjer fremover. Det er et av mine hovedfokus også til daglig: lev her og nå.

Jeg jobber stadig med mine utfordringer, og det er ikke slik at alle dager er bra, og alt går riktig vei hele tiden. Det kan man kanskje heller ikke forvente? For meg handler mye om å ikke forsøke slik til en hver tid. Forsøke å kose meg. Forsøke å ha det bra. Forsøke å være sterk. Forsøke å være god. Forsøke å være glad. Jeg jobber med å bare være. Bortsett fra å forsøke å gå fort på ski selvfølgelig. For meg er det svært krevende å ikke forsøke hele tiden. Likevel merker jeg at det å faktisk bare være blir en større og større del av meg. Det å se at arbeid gir resultater også på den psykologiske fronten, og at kognitiv terapi fungerer over tid, motiverer. Det gjør at jeg klarer å klatre videre på stigen min. Stigen min som ender med dagen jeg sier at “Nå har jeg det bra! På ordentlig!” Når de ordene kommer fra hjertet, og ikke fordi noen andre har bestemt at det er slik det er. 

Jeg er privilegert. Jeg er heldig. Jeg er sunn og frisk. Jeg bor i verdens kanskje aller beste land å bo i. Jeg har en god familie. Jeg har et eget hus i ei bygd som står hjertet mitt svært nær. Jeg har ei hytte i mitt vinterparadis og jeg har drømmer og mål. Likevel er mitt hovedmål ikke oppfylt, men jeg er på vei. På god vei.

Man kommer ingen vei alene!

//KaTh