real-food

[real-food]

Tips til etterfølgere

Hvis du ønsker en praksisplass på en gård så er det heldigvis ikke så mye du trenger å vite/kunne. Du må selvfølgelig være glad i å jobbe utendørs, uansett vær, og du må omfavne det å få jord under neglene. En lur ting er å lese seg opp på de ulike plantene som kan dyrkes, og kanskje litt om rhizosfæren. Kjøp deg også en rå arbeidsbukse! Den kommer godt med når det skal jobbes nede på bakkenivå. 

Det viktigste av alt er å velge en økologisk gård som praksisplass. Skal du lære om matproduksjon lengst nede i kjeden så er det viktig at det gjøres ordentlig. Bedre blir det ikke!

[real-food]

[real-food]

Reallokering av høner

En spesiell utfordring jeg har hatt i praksisperioden har vært å manøvrere hønene på gården. Høner brukes på gården til å forbedre jorda slik at den blir klar til planting/setting. De river, raker, spiser og komposterer i et overraskende høyt tempo, noe som gjør jorda mer levende og bearbeidelig. Siden de arbeider så raskt så må de flyttes rundt på jorde med noen ukers mellomrom. Heldigvis er det relativt enkelt; du flytter gjerdet og hengeren som de bor i og hønene følger etter av seg selv.

Hønene må også forbedre jorda inni grønnsakstunnelen, og etter å ha vært der i noen uker vil de anerkjenne tunnelen som deres nye hjem. Dessverre kan ikke tunnelen flyttes, noe som betyr at vi må flytte hønene individuelt. Jeg har vært borti mye slitsom trening, men ingenting kan sammenlignes med å fange instinktive frittgående høner. Med adrenalin og en puls på 180 skal du prøve å få tak i beina til jungeldyr som til vanlig har litt under 30 mål å løpe på, og selv om tunnelen ikke var veldig stor så var dette nærmest umulig. 

Bildet ser ut til å ha blitt tatt av en Sony Ericsson W800i, men det er sånt som skjer når du har fotografiferdigheter på linje med et spedbarn. Om forlatelse.

Problemet ble løst ved å danne en sluse ut av tunnelen på den ene siden og sakte men sikkert presse de ut av tunnelen med et hundegårdselement. Hønene lagde nok en god dose med stresshormoner i øyeblikket, noe som helst bør unngås, men det å flytte de til et annet sted på jorde må dessverre gjøres. 

Det er kanskje litt rart at den største utfordringen min i praksisperioden på et ernæringsstudie er å reallokere høner på et grønnsaksjorde, men de er virkelig en uunnværlig ressurs når det kommer til økologisk og regenerativ produksjon av grønnsaker, frukt og bær.

[real-food]

Plastduken brukt til hvitløken ovenfor brukes også til å klargjøre jorda for såing o.l. Duken gjør det mørkt og varmt som dreper nesten alt som ligger under, og lar meitemarken få jobbe i fred. Resultatet er myk og dyrkbar jord, stappfull av liv, som er mye lettere å jobbe med. Driver du med økologisk og regenerativt landbruk vil du helst slippe å bruke store maskiner som komprimerer jorda, og slike plastduker fungerer som et ypperlig alternativ til maskinell drift som f.eks. pløying. Det kan ta så lite som 2-3 uker før duken har klargjort jorda for dyrking, men dette avhenger av været. 

[real-food]

Mikrogrønt

“Microgreens”, frø som har fått spire i noen uker, har blitt mer og mer populært i det siste. Dette er rett og slett babyplanter som kan gros nesten overalt så lenge det er lys og varme (kjeller, vaskerom, hustak om sommeren) og passer perfekt for vinterstid når det ikke vokser så mye ute, eller i en storby hvor det er mangel på plass. Alt du trenger er frø (duh), god matjord med masse biologisk aktivitet, brett til å ha jorda i, lys, vann og en vifte. Siden mikrogrønt er planter tidlig i vekststadiet så er de veldig potente, og størrelsen og variasjonen på plantene gjør de veldig enkle å bruke i all slags matlagning. Dette gjør det mye enklere å få i seg en rikelig mengde grønnsaker hver dag. 

Reddikspirer klare til å høstes.

Økologiske frø bestilles på nett.

Jord fordeles jenvt og flatt utover et brett. Frøene strøs over og presses litt ned med håndflaten, forsiktig. Etter det drysses et tynt lag med jord over frøene og det vannes med sprayflaske.

Brettene settes på hyller rett under lys. En helt vanlig bordvifte blåser kontinuerlig luft på plantene for å hindre soppdannelse (mugg).

Etter 2-4 uker i et varmt og lyst sted er plantene (erteskudd i dette tilfelle) klare for å høstes. De klippes tvers av med en saks og er umiddelbart klar for bruk. 

Erteskuddene brukt ovenfor er vanlige tørre erter kjøpt på butikken. Med litt lys, varme og fuktighet vil ertene slå overraskende store røtter ned i jorda (mtp hvor små ertene er). Mikroorganismene i jorda vil oversette næringen som finnes der slik at røttene kan ta det opp, og resultatet er potente erteskudd. 

Etter høsting av mikrogrønt vil brettene settes ut til hønene som knasker i vei på det som er igjen. På denne måten får hønene god næring, og vi får brukt opp det som er igjen.

[real-food]

En typisk dag på Delås

Nå skal det sies at hver dag er unik og forskjellig, og den eneste røde tråden som alle dagene har til felles er at dagslyset er “Gud”. Fra sola står opp til sola går ned så er vi ute, og dette bestemmer på en måte hvor lang arbeidsdagen er. Dette innebærer at arbeidsdagen er betydelig lenger på sommeren, noe som passer fint siden det er mer å gjøre på sommeren enn på vinteren uansett (hvis man kan kalle gåsunger i januar for vinter).

Kl 0730: Dette er sånn ca da jeg står opp. Vanligvis er det noe tidligere pga hanen som galer, men han er opptatt med å rydde drivhustunnelen for å klargjøre den for planting så han hører vi heldigvis ikke så godt. Jeg heller innpå så mange kaffekopper som mulig mens jeg går over mikrogrøntvekstene som er innendørs.  Kl 0820 Sola er i ferd med å titte over skoglinja på andre siden av vannet og vi hiver oss ut døra for å få brukt dagslyset så mye som mulig. Hva vi gjør ute er ganske tilfeldig siden det er veldig mange prosjekter i lufta samtidig, men det vil alltid involvere høner, jordforbedring, kompostering og plantevekster. 

Kl 1100-1200 Mellom 11 og 12 engang spiser vi lunsj. Det tar som regel bare 15-20 minutter for å bruke minst mulig tid inne. Etter dette er det rett ut igjen (men ikke før man har blitt godt kjent med espressofunksjonen på kaffemaskinen). Kl 1600 Rundt dette tidspunktet begynner det å bli altfor mørkt til å jobbe, og arbeidsdagen er stort sett over. Det eneste som gjenstår er å skrive i denne kjeeeempefine bloggen og eventuelt lære mer om jordbiologi, jordas betydning osv osv.  Adjøøø 🤸‍♂️

[real-food]

Læringsmål

Her kommer to læringsmål som er utarbeidet sammen med praksisvert. Dette er et krav i praksisperioden for å få en bedre oversikt over nøyaktig hva som foregår.

Læringsmål 1: Studenten kan dyrke mat på økologiske og regenerative prinsipper, og vite hva disse prinsippene innebærer i teori og praksis.

Arbeidsoppgaver: - Dyrke “microgreens”  - Sette ulike typer planter i jorda - Lære om jordhelse - Økologiske og regenerative gårdsoppgaver

Læringsmål 2: Studenten skal vite hva jordbiologi innebærer, og jordbiologiens betydning på næringsinnholdet i mat. 

Arbeidsoppgaver: - Lære hvordan jordhelse og jordbiologi henger sammen med matens næringsinnhold - Bruke gårdens ressurser (inkl. dyr) til å behandle (preparere) jorda og sørge for at det er en lukket sirkel

Weeee så spennende 

[real-food]

Intervju med Delås gård

Jeg holdt en liten samtale med praksisverten for å få svar på noen spørsmål om virksomheten. Praksisverten er Camilla Lester-Watvedt og hun driver Delås gård, en relativt nyoppstartet økologisk gård i Skjeberg som har hatt veldig god suksess kort tid etter å ha forlatt startstreken. 

Hva gjør at Delås gård er et meningsfylt sted å jobbe?

Produksjon av økologisk, lokal norsk mat og regenerativt landbruk er veldig i fokus for tiden med tanke på problemene vi står ovenfor mtp jordkvaliteten, klima og helsa vår. Det er nettopp dette vi driver med her på gården. Her lærer man om grunnprinsippene ved økologisk mat, jordhelse og jordas betydning for matproduksjon og økosystemet, biologisk mangfold og implikasjonene av å drepe instekter og bier o.l., og den viktige relasjonen mellom produsent og forbruker. Siden vi selger varene våre via selvplukk eller reko-ringer (reko står for rettferdig konsum og er en handel direkte mellom produsent og forbruker, uten å bruke dagligvarebutikker som mellommann), så ser vi hvor viktig det er å opprettholde en god forbindelse mellom produsent og forbruker slik at begge parter får det de fortjener. Med rettferdig konsum får ikke bonden lenger bare 4 kr for melka, selv om det koster 15kr å kjøpe den i butikken. Dette er helt avgjørende for å ta vare på den norske bonden, som vi er avhengige av for å få lokalprodusert mat. 

Hvilke egenskaper er nødvendig hvis man skal jobbe her?

Man må like å arbeide ute i naturen og trives med å bruke kroppen. Når du jobber så tett på jord, planter og dyr så er du en del av naturen, og naturen er en del av deg. Du må like å få jord under neglene. Vi vil også at du skal ha selvstendighet i arbeidet.

Hvilken kompetanse vil dere ha mer av på gården?

Kompetanse innen landbruk, biologi og ernæring er ettertraktet på virksomheter som dette. Kunnskap om matens potensielle næringsverdi hvis forholdene legges til rette for det er også noe vi setter pris på. 

Hva er ønskene for fremtiden og fokuset videre i 2020?

Det blir å dyrke masse økologisk mat, ha mange mennesker på selvplukk (noe som er svært hyggelig, de blir alltid overrasket over hvor god kvaliteten på maten er og hvor godt vi har det), lære barn og voksne om hvordan mat skal dyrkes på økologisk vis, og videreutvikle gården for å forbedre de fundamentale faktorene som vi allerede har etablert her. Det vil si lokalprodusert, økologisk mat dyrket på en holistisk metode, med naturen som lagkamerat, alt i en lukket sirkel med lite fotavtrykk.

[real-food]

Jordhelse

For at maten skal bli så næringsrik og smakfull som den har potensiale til å bli, må vi ta tilbake kunnskap om jorden vi dyrker i. Matjord er en blanding av eroderte mineralpartikler og omdannede organiske forbindelser fra planter, sopp, små og store dyr (les: humus og kompostering). Matjord skal være full av mikroorganismer og milliarder av viktige komponenter som er helt avgjørende for det gode samspillet. 

Røttene til plantene utskiller en energirik væske som kalles roteksudater som mikrobiologien i jorda beiter på. Talløse organismer kommuniserer og driver en kompleks byttehandel av næring under jordoverflaten langs røttene, til nytte for både planter, insekter, rovdyr, bakterier og sopp. Det er bare én utfordring: energien og næringen som det finnes mengder av i god matjord må “oversettes” fra en form til en annen, og det er det mikroorganismene i jorda som står for. Dessverre bruker industrielt landbruk enorme mengder kunstgjødsel, som er mineralnæring for planter i lettopptakelig fosfatform. Dette virker i utgangspunktet som en god idé, helt til man innser at kunstgjødsel overtar “oversetterjobben” til mikroorganismene i jorda. Vi pensjonerer jordlivets egne metoder for å gjøre mineralnæringen tilgjengelig for plantene. Kunstgjødsel tilsettes jorda i form av salter som trekker væske ut av cellene til mikroorganismene, og jordas viktige arbeidere tåler ikke møtet med disse saltene særlig godt.

Det finnes også andre problemer som vi utsetter jorda for som krever en egen bacheloroppgave. Store maskiner komprimerer matjorda, som fortrenger oksygen og ødelegger jordas naturlige vanndrenering. Pløying vender jorda opp ned som utsetter mikrobiologien for UV-stråler og tar knekken på dem. Bruk av sprøytemidler ødelegger livsviktige kommunikasjonsmidler i jorda, angriper planter, insekter, sopp og mikroorganismer. Eksperter antar at vi kun har kartlagt omtrent 1 prosent av organismene som lever i jorda. Vi vil gjerne utforske verdensrommet, men matjorda som har gitt oss mat i tusenvis av år skal ignoreres.

Uansett hvordan man snur og vender på det så er det samspillet mellom planter, fotosyntese, jordsmonn (det laget av jord der røttene lever, opptil ca 1 meter ned i bakken) og jordliv som gir oss fruktbar jord. Hadde vi forstått at matproduksjon er avhengig av fungerende økosystemer, ville vi kanskje latt oss skremme av skadevirkningene til sprøytemidler og kunstgjødsel.

Heldigvis er det håp. Stadig flere velger vekk sprøytemidler og kunstgjødsel. Stadig flere velger å kjøpe økologiske varer på butikken, noe som får flere til å drive økologisk landbruk som gir bedre jordkvalitet og mer biologisk mangfold. Flere og flere begynner å innse at jorda ikke bare er noe vi tråkker på, men noe vi er avhengig av. Regenerativt landbruk og podcaster om matproduksjon og jordbiologi trender som aldri før. Det er lys i enden av tunnelen ༼ つ ◕_◕ ༽つ

https://www.nationen.no/verden/tyskland-vil-forby-glyfosat-innen-2023/

[real-food]

Introduksjon

Mooorn! Mitt navn er Kristian Watvedt og går tredje (og siste) året på Samfunnsernæring på Oslomet. I flere uker fremover skal jeg være i praksis på Delås gård i Skjeberg. Her skal det jobbes masse med produksjon og salg av økologiske råvarer, microgreens og regenerativt landbruk!! ༼ つ ◕_◕ ༽つ

Delås gård driver hovedsakelig med produksjon og salg av frukt og grønt, egg, og diverse andre varer som selges via Reko-ringer og selvplukk. Alt er økologisk (Debio godkjent) og i takt med naturen. Jobben min disse ukene fremover vil være og lære om hvordan alt fungerer, hvorfor det er så viktig med økologi og regenerativt landbruk, og hjelpe de som driver gården med alt fra å så frø til å selge varer på Reko-ringer. 

Grunnen til at jeg valgte en gård som praksissted er fordi jeg mener noe av det viktigste innenfor ernæring og miljø er landbruk og matproduksjon. Hvis folkehelsen skal forbedres så mener jeg at vi må gå tilbake å fikse det fundamentale, og ingenting er mer fundamentalt enn produksjon av mat. Fabrikkprodusert kylling, fabrikkprodusert svin, fabrikkprodusert alt er ikke veien å gå. Dårlig mat gir dårlig helse. Vi må istedenfor spille på naturen sin side. Hvis vi lar dyr og grønnsaker vokse i sitt eget tempo, i godt jordsmonn, med riktig kost, vil maten både smake og gjøre bedre. 

Pce