kremt

[kremt]

Abonnementsfordeler og lojalitet

Som våre abonnenter av papirutgaven nok har merket, er det ikke lenger knyttet særskilte fordeler til abonnementet, slik det har vært tidligere.

På forhånd mottok vi ikke noen særlige reaksjoner fra leserne, og vi regnet derfor med at den store stormen heller ikke ville komme. Nå viser det seg at dette nok ikke var riktig, og at mangelen på reaksjoner heller skyldtes generell sløvhet. Folk er ikke mer oppmerksomme enn at informasjonsskriv i avisen går en hus forbi; det er først når en står der i butikken og prisen er noen få kroner høyere enn vanlig at folk våkner.

Vi skal være forsiktige med å være anklagende mot våre lesere, men vi må kunne våge oss til å minne om at årsaken til at vi fjernet abonnementsfordelene var at det ikke var rimelig at vi, som en borgeravis som forsøker å nå bredt ut blant leserne, gir fordeler kun til enkeltgrupper, navnlig de som var kunder av bestemte forretninger. Det var jo heller ikke mange kronene man som abonnent sparte nede hos blomsterhandler Hässelmann eller hos begravelsesbyrået Hoel. Men det synes ikke våre kritikere å bite seg merke i; det er prinsippet, får vi høre.

Vel, vi holder oss med prinsipper om frihet og likhet og brorskap, og da er det vår oppgave å servere rykende ferske nyheter og krasse og relevante kommentarer, ikke å være behjelpelig med noen skarve prosenters rabatt i marginale og konkurstruede småforretninger i Sentrum.

Red.

[kremt]

Bedring

Totto Jakobsen (vikar) I dag har det regnet litt, men vi kan vel alle være enige om at vi har hatt et finere vær enn hva vi hadde i går.

[kremt]

Sykkelslyngelen fortsatt løs

Katti Gran (vikar)

Politiet holder fremdeles kortetne tett i til brystet i den pågående etterforkningen av overfallet på journalist Peder Nordahl. Vakthavende pressetalsmann meldte sent i går kveld at det ikke er foretatt arrestasjon i saken, men at dette kan endre seg raskt.

Politimester Olaisen er på tjenestereise til Kristiansund, der han deltar i en lokal politikonferanse. Vi snakket med ham i går aftes, og det hørtes ut som de hadde det riktig festlig deroppe.

Fortsatt god tur, Olaisen!

[kremt]

Regnvær

Totto Jakobsen (student/vikar)

Det har i løpet av dagen kommet flere meldinger inn til redaksjonen om været vi har i dag. Det har regnet, vannet ligger i gatene og det flommer over i rennesteiner/kjellere osv.

Den som var mest sinna på telefonen var en dame i Calmeyers gate, som fikk seg en våt overraskelse da en bil i høy fart kørte forbi henne og gjennom en vanndam. Sjåføren stoppet ikke, men kjørte nonchalant videre, melder hun.

Det kom også inn en melding om en sau inne på Tveitasenteret, men det viste seg å være en spøk.

[kremt]

Har de ikke radio?

Katti Gran (vikar)

Her i redaksjonen har vi snakket mye om såkalt synstolking av film. Det er ikke helt lett å forstå hva det dreier seg om, men skjønner jeg redaktøren rett er det i alle fall ganske selvmotsigende at folk som ikke kan se skal gå på kino.

Jeg tror det er sånn at man går på kino (må man betale billett for førerhunden? får den også godteri?), og når reklamen slutter så setter man et par propper i ørene. Der forteller en stemme deg hva som foregår på lerretet. Så sitter man der og ser på kino, uten å se noe, mens man hører dialog fra salen og fortellerstemme på øret. Det er hva jeg vil kalle et i overkant tungvint hørespill!

[kremt]

Intet nytt om sykkelslyngelen

Katti Gran (vikar) Etter den grufulle sykkelulykken nede i byen her forleden, er politiet ikke kommet særlig mye lengre i etterforskningen. Da vi snakket med politikammeret i dag morres fikk vi beskjed om at politimesteren var i et morgenmøte. Antageligvis vil han se nærmere på saken i løpet av dagen i dag.

[kremt]

Sykkelslyngelen anmeldt til politiet

Her i redaksjonen har vi siden i går mottatt en lang rekke reaksjoner etter at vi bragte nyheten om journalist Peder Nordahls ublide møte med en av byens syklister. De fleste har hatt form av varme ønsker om en god bedring til Nordahl, noe vi setter pris på. Det gjør sikkert Nordahl også, for den del. Fra sykesengen melder han at han er inne i en lovende rekonvalisens, og at såret han pådro seg ser ut til å leges tilfredsstillende. Det kunne gått så meget værre. Vi kan ikke legge skjul på at vi deler den harme som flere av leserne har gitt uttrykk for etter å ha hørt om Nordahls skjebne. Det må være da være en menneskerett å ferdes på gaten uten å bli rent over av en fusentast på to hjul? Flere har også etterlyst at saken meldes til politiet. Vi kan berolige med at det selvsagt allerede er tatt hånd om. Redaktøren var i går ettermiddag på politikammeret i sakens anledning. Der forlangte vi å få snakke med politimester Olaisen, men han hadde etter sigende helgefri. Vi lot oss imidlertid ikke stoppe av dette, og vi anmeldte hele hendelsesforløpet på Nordahls vegne til den vakthavende i resepsjonen. Det ble presisert at forholdet må anses som grov legemsbeskadigelse, farlig ferdsel på offentlig sted, trakassering og mulig kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Politiet ble også bedt om å vurdere om påkjørselen av Nordahl bør etterforskes som forsøk på uaktsomt drap. I våre spalter har vi alltid sørget for å ikke bygge opp under den vulgære mistro som enkelte legger for dagen når det kommer til politiets evne til å oppklare kriminalitet, og vi har uttrykt vår tillit til Olaisen og hans konstabler. Denne linjen akter vi å holde. At Nordahl er pressemann, og at vi holder saken under oppsyn, skulle forøvrig være en god anledning for politikorpset til å vise frem sin duglighet.

[kremt]

Ondskapsfull pøbelsyklisme

Vår fremragende reporter Peder Nordahl burde være kjent for de fleste av leserne. Hans skarpe penn og klassiske «teft» har mang en gang gitt oss innsiktsfulle rapporter og lesverdige referater fra hendelser rundt om i byen. Da Nordahl i går var på vei hjem etter en heller fuktig aften med noen kammerater fra studietiden var imidlertid ikke hans evner her i avisen til særlig hjelp. Nordahl valgte å spasere hjem, og på vei opp Bogstadveien hadde han ikke mer flaks enn at han ble regelrett overkjørt av en syklist! Pøbelen på to hjul hadde valgt å holde doningen på fortauet, noe som i seg selv er uforsvarlig, og i følge vår uskyldige kollega må farten ha vært svært høy. Fra det ene øyeblikket til det andre lå nemlig Nordahl så lang han var med både sykkel og ramp over seg. Heldigvis kom vår kollega seg hjem for egen maskin, og etter et besøk hos legen i formiddags har vi her i redaksjonen fått melding om at han nok slapp unna med skrekken og et lettere skrubbsår. Vi spør likevel: Må bli nødvendig med hjelm og annen polstring for at man som fortgjenger skal kunne ferdes trygt her i byen? Eller er det syklistene som må gå i seg selv? Vi stemmer selvsagt for det siste! Nordahls skjebne burde være en vekker for både byens myndigheter og for oss alle. Til orientering har Nordahl nå fått fri ut neste uke, og arbeidet med å finne en erstatter er igang. Red.

[kremt]

Krigsskip

Peder Nordahl (journalist)

Tidligere denne uken kunne byens borgere observere flere krigsskip ute i havnebassenget. Vi var ikke de eneste som lot oss skremme av denne fiendtlige trafikken, og meldingene til redaksjonen har vært mange.

Vi tok turen ut for å lodde stemningen blant byens borgere.

9. april -Dette må være tyske skip, mener Holger (75).

Selv om han ikke var store karen under aprildagene i 1940, husker han godt den tyske invasjonen. Båtene i havna vekker vonde minner.

-Denne gangen får de visst ture frem uten at noen griper inn. Hvorfor blir jeg ikke mobilisert? Hvor er Kongen? Og hvorfor er ikke Stortinget reist til Elverum for å gi fullmakt til regjeringen?, spør en oppgitt Holger.

Kamplysten frontkjemper Knut (94) er også blant dem som får rippet opp gamle sår i disse dager. Han er opprinnelig fra Jøssingfjord i Rogaland, og husker godt kampene som sto inne i fjorden mellom den tyske «Altmark» og en engelsk jager i februar 1940. Hendelsen fikk stor betydning for den unge Knut.

-Før Altmark-saken var jeg antisemitt, men ikke særlig politisk engasjert utover det. Med britenes fremferd forandret alt seg, og jeg ble nazist på fulltid, sier Knut.

Senere vervet Knut seg til tjeneste og var frontkjemper. Etter krigen ble han straffet som landssviker, noe han synes var merkelig.

-Jeg er nok for gammel til å verve meg til SS i dag, men jeg merker jo at jeg blir kamplysten, avslutter Knut.

En øvelse? En som stiller seg spørrende til hva som foregår er Lisa (29). Hun jobber til vanlig på sykehjem, men er for tiden hjemme med sønnen Marcus på to måneder.

-Er det en øvelse, kanskje?, spør Lisa.

I tenårene var Lisa mer interessert i forsvarsspørsmål. Da var hun i en periode kjæreste med en gutt som gikk inn i førstegangstjeneste, noe hun synes var spennende. Etter en måneds tid tok imidlertid forholdet slutt, og etter det dabbet interessen av.

-Nå er jeg sammen med en som jobber på Elkjøp, og han har ikke vært i militæret, avslutter Lisa.

[kremt]

Friskusbading

Nå som våren er kommet, er det nok noen blant oss som mener at tiden inne for å kaste seg ut i årets første sjøbad.

Vi har sett det før, og det foregår omtrent på samme måte hver gang.

Så lenge kandidatene står oppe på land går munnen i ett sett om det som er i ferd med å skje, og før de har rukket å få av seg fillene setter de i å fryse. Naturlig nok, sier vi.

Et lite hopp, og så er de uti vannet. Fra da av er det ikke annet enn skrik og skrål, og de plasker rundt som om det sto om livet. Det gjør det antagelig også, i alle fall nesten. At dette skal ha noen helsebringende effekt, det kan man ikke mene alvorlig.

Før man får sukk for seg er de oppe på land igjen, mens de hoier og bærer seg og prøver å få varmen tilbake i skrotten. Selv om det er høyst frivillig er ikke dette noe man nyter, må vite!

Denne selsomme oppvisningen er derimot ingenting mot den stolthet man kan observere når badeseansen er over! Fra en en lutrygget hutring vokser det snart frem en påfallende og ikke særlig sjarmerende stolthet der nede i fjæra, og resten av dagen går med til å fortelle alle dem man møter om den tullete bedriften man har foretatt seg.

Nei, vi nøyer oss med en vanlig søndagstur, mens vi gleder oss over våren og alt den bringer med seg her oppe på land. Sommeren kommer tidsnok!

Red.

[kremt]

Reaksjoner

Redaksjonen la tidligere i dag ut et bilde av to katter som så ut til å nyte finværet i en vinduspost nede i Sentrum, bare en hårsbredd fra døden. Vi publiserte bildet, men ikke uten å legge ved en kanskje dårlig kamuflert kritikk av denne formen for dyrehold.

I etterkant har ikke reaksjonene latt vente på seg. De fleste har støttet oss i vår velmente og velberettigede påpekning av fakta i saken. Ikke desto mindre har enkelte forlangt å komme på trykk med sin støtte til innsenderen og den noe naive livholdning hun la for dagen. Dette kommer ikke på tale.

Én av innsenderne skiller seg imidlertid ut med sitt personlige engasjenent i saken, og har servert en dose trusler vi ikke trodde vi skulle få se i et demokratisk og åpent samfunn som vårt. Det forlanges både at vi fjerner bildet, samt fri adgang til spaltene med et forsvar for skjødesløsheten. Det kommer selvsagt ikke på tale med noen av delene. Vi er nødt til å holde fanen høyt, både hva gjelder integritet og meningers mot. Men etter en liten diskusjon internt i redaksjonen har vi likevel kommet til at det er klokt å ta bildet ut av innlegget, og la teksten som fulgte det fremstå i sin helhet, selv om deler av den da kan fremstå som noe meningsløs. Vi mener likevel dette er den beste løsningen, situasjonen og trusselene tatt i betraktning.

Men la ikke dette bli en vane!

Red.

[kremt]

Fra en leser i Sentrum har vi fått innsendt dette bildet med følgende tekst: «Nå titter sola fram, og her er to i tredje etasje som ser ut til å nyte den i fulle drag :) » Redaksjonen vil bemerke at maken til sjødesløs behandling av husdyr er det lenge siden vi har sett maken til. At innsenderen, og sikkert også de to kattene, koste seg i vårsolen, bør en ikke la seg forlede av. Vi ser to dyr som balanserer en hårsbredd fra døden, finvær eller ei. Og narr ikke oss med den gamle visen om at katter har ni liv – slikt kommer en ikke langt med om en skulle falle fra tredje etasje! Red.

[kremt]

Fantastisk sykkelløp!

Peder Nordahl (journalist)

At det i går ettermiddag, til tross for lengre tids debatt, ble gjennomført et sykkelløp her i byen, det kunne vel ingen unngå å legge merke til! Og alle som tok opptrinnet i øyesyn måtte også få med seg at det var uvanlig godt gjennomført til sykkelarrangement å være.

Fin trasé - Stive knær Det gikk jo nærmest på skinner, der syklistene ruset frem gjennom gateløpene, som for anledningen var rammet inn av politiets gjerder. Alle, med unntak av en uheldig 63-åring med svake bremser, kom seg fra start til mål uten en skramme, og ingen synes heller å ha kjørt feil en eneste gang.

Rekordtid! Én av dem som kom frem like hel, og sågar slo sin egen tid fra løpet i fjor, var Runar Jonassen (42) fra Lillestrøm. Han har vinteren i gjennom ligget i hardtrening på sykkelrulle i kjelleren, og så ut til å være i relativt god form. Med unntak av litt stive knær ved avslutningen var løpet perfekt, mente han. Arrangementskomiteen, som på forhånd har fått mye kritikk for valg av løype hadde han bare godt å si om.

Tørste syklister I målområdet fikk alle seg en etterlengtet pust i bakken og en energidrikk til å slukke tørsten, sponset av en større sportskjede. Det er slik det skal være!