#detbeste

[thoregil]

Tomas Järmyr kom inn som ny maskinist i Motoprsycho og skapte en ny gnist av kreativitet i bandet både i studio og på scene. Etter konserten i Verkstedhallen og Norgesturnéen hvor de stadfesta sin status som verdens beste band som trio, kom Kristoffer Lo inn som fjerdemann på Europaturnéen – og panegyriske rapporter om hans kvaliteter strømmet inn fra hele Europa. Så forventningene var mildt sagt store til denne julekonserten på Byscenen. Og jaggu ble de innfridd. Om de var verdens beste band før så kan de no regnes som detbeste bandet i det utforskede univers. Det er mulig det finnes et bedre band utenfor erfaringshorisonten på 13 milliarder lysår, men det vil vi i så fall aldri få se. Drøye tre timer i et lydnirvana som ble innleda av en versjon av K9 som opplvedes som en direkte fortsettelse av showet sammen med Carte Blanche på teateret tidligere i høst. Da spilte de improviserte lydlanskaper i en time og var bare innom låte gjennom noen få takter. Denne gangen starta de på samme måten, men holdt på bare drøye 40 minutter, og brukte litt mer tid inne i låta. En fabelaktig versjon. Midt i konserten tok de seg tid til et akustisk sett hvor vi også fikk de rolige låtene fra den nye plata The Tower. De trur jeg ikke har vært spilt live før. De spanderte også favoritten og Nick Drake-hyllesten Bedroom Eyes. Etterpå ble det kjør igjen, og da de avslutta festen etter drøye tre timer med Feel tok det helt av – moshpit på en Motorsycho-konsert er sjelden vare. Og jeg har etterhvert sett Kristoffer Lo i ganske mange forskjellige sammenhenger og sammenstillinger. Men jeg trur aldri jeg har sett så mye glising og pur spilleglede på scena fra den karen noen gang.

2017-12-09 Motorpsycho – Byscenen Tomas Järmyr kom inn som ny maskinist i Motoprsycho og skapte en ny gnist av kreativitet i bandet både i studio og på scene.